Marsilio Ficinos tro og naturlige magi : Bruk av kristne autoriteter i De vita III og Apologia

Abstract

Marsilio Ficinos tro og naturlige magi: Bruk av kristne autoriteter i De vita III og Apologia

Ficinos tanker om en magi basert på å utnytte de astrologiske kreftene som han forestilte seg at fantes i naturen dannet i renessansen grunnlaget for en esoterisk-magisk tradisjon som til en viss grad var forenlig med renessansens katolske teologi. Dette skyltes at den utelukkende opererte med krefter som man så for seg at fantes i naturen og derfor ikke hadde noe religiøst aspekt ved seg. Grunnen til at det religiøse aspektet i magien skapte problemer for renessansemagikeren var at overnaturlig magi i en kristen kontekst enten måtte knyttes til Gud eller til Djevelen og dermed lett kunne forstås som blasfemi eller dyrkelse av Djevelen fra kirkelig hold.

Oppgaven tar opp Ficinos bruk av kristne autoriteter i forhold til den naturlige magien slik denne fremgår av De vita III og Apologia, tilleggsskriftet til De vita. I all hovedsak konsentrerer oppgaven seg om hvordan Ficino bruker Thomas Aquinas, Albertus Magnus og Bibelen/bibelske personer i sitt forsvar og sin avgrensning av den naturlige magien i disse tekstene.

På grunn av den praktiske siden ved astrologien Ficino legger frem i De vita III er det å ta hensyn til astrologiske premisser tatt med i definisjonen av naturlig magi i denne oppgaven. Astrologien som Ficino legger frem i De vita III har et annet problem i forhold til kristendommen. Dette problemet er at all astrologisk praksis kunne asosieres med den samtidige astrologiske spådomskunsten som i sin tur peker på predestinasjon og dermed fornektelse av menneskets frie vilje.

Oppgaven inneholder også en biografisk introduksjon av Ficino og sammendrag av hovedinnholdet i tekstene oppgaven tar for seg. Problemstillingen i denne masteroppgaven lyder: ”Hvordan bruker Marsilio Ficino Bibelen, Thomas Aquinas og Albertus Magnus som autoriteter i forhold til naturlig magi i De vita III og Apologia?” Hovedsakelig belyses denne problemstillingen gjennom tolkning av tekstutdrag fra De vita III og Apologia hvor Ficino refererer til og/eller siterer de kristne autoritetene.