Kristendommens natursyn i lys av miljøkrisa

Abstract

I min masteroppgave har jeg tatt for meg hvilket natursyn som kommer til uttrykk i Den norske kirkes miljøarbeid, og jeg drøfter på hvilken måte dette natursynet relaterer seg til økoteologien.

Den norske kirke jobber idag aktivt for å bedre miljøet og har knyttet allianser med miljøbevegelsen. Men kristendommen har også blitt beskyldt for å ha lagt de ideologiske premissene som ligger til grunn for Vestens utbytting av naturen og for den miljøkrisa vi nå befinner oss i av miljøbevegelsen. Økoteologien er en teologisk retning som har forsøkt å svare på denne kritikken med å nytolke kristendommens natursyn og således utarbeide en miljøetikk på et kristent grunnlag. I min masteroppgave drøfter jeg om Den norske kirke legger til grunn et natursyn som ser ut til å være inspirert av økoteologien i sitt miljøarbeid, eller om de har et annet teologisk utgangspunkt for sitt engasjement. I den forbindelse drøfter jeg hvilken rolle pietismen spiller i kirkas miljøengasjement i dag.

Som materiale for oppgaven tar jeg utgangspunkt i en rekke Kirkemøtevedtak som Kirkemøtet har kommet med i perioden 1989 til idag. Metoden jeg benytter er altså tekstanalyse, og jeg har valgt å formulere en rekke analysespørsmål som verktøy i analysen. Analysespørsmålene er formulert på bakgrunn av teorikapittelet mitt. I teorikapittelet tar jeg utgangspunkt i sentrale begreper som betegner ulike syn på forholdet mellom Gud og naturen og mennesket og naturen, og relaterer disse til ulike teologer og teologiske tolkningstradisjoner, for på den måten gjøre rede for ulike syn på naturen som man finner innen kristendommen. Dette teorikapittelet danner således grunnlaget for å avgjøre hvilket natursyn som kommer til uttrykk i kirkemøtevedtakene.