| dc.description.abstract | Mål og hensikt: Målet og hensikten med denne oppgaven er å prøve å belyse pasientens opplevelse av å motta hjelp for å kunne mestre hverdagen i sitt eget hjem. Blir pasienten hørt og sett, og har han selvråderett? Mestrer helsepersonellet alle krav som stilles for å dekke pasientens behov for pleie og omsorg på en etisk og faglig forsvarlig måte? Og er hjemmesykepleieren delaktig og medvirkende til en mestrende hverdag?
Forskningspørsmål: 1. Blir pasientens autonomi og selvbestemmelse eller selvråderett ivaretatt slik at omsorg ikke blir en vare? 2. Hvordan bidrar hjemmesykepleieren til pasientens mestringsevne i hverdagen?
Teori: Studiet er en etisk beskrivelse av hvordan pasienten opplever sin hverdag som pasient i hjemmesykepleien og hva slags hjelp som gis. Fordi det er store endringer i kommunene, dårlig økonomi, nedskjæringer og stadig omorganiseringer og høye krav til effektivisering er mitt tilbakevendende spørsmål om dette går ut over kvaliteten på den pleie og omsorg som blir gitt til pasienten i hjemmesykepleien. Sykepleiernes arbeidsdag blir et sett av kryssende lojalitet. Det å skulle ivareta sin holdningsdannelse på et forsvarlig faglig og etisk nivå, med de lover og rettningslinjer som er gjeldende, samtidig som gitte rammer og lojalitet mot arbeidsgiver skal overholdes, strekkes strikken i mange retninger.
For å belyse problemstilling og svare på forskningsspørsmålene er omsorgs- og relasjonsteori, mestringsstrategier og etiske fordringer de verktøyene som er mest fremtredene. I teoriarbeidet har jeg støttet meg til litteratur fra Kari Martinsen, Joice Travelbee, Aaron Antonovsky og Knut Eilert Løgstrup.
Metode:Denne oppgaven er en fenomenologisk studie om pasienter i hjemmesykepleien. Studie ble gjennomført med narrative intervjuer hos informanter som er pasienter i hjemmesykepleien. Narrativene transkriberete jeg og omskrev til case. Dette for å fremstille pasienten i rom og bevegelse. Oppgaven er blitt ett resultat av casene som er analysert slik at likheter hos informantene forelå. Kriteriene for informantene var at de hadde vært pasienter i hjemmesykepleien minimum to år og at alle var klare og orienterte.
Analyse og fortolkning:Etter å ha analysert casene ved refleksjon og tolkning (Skjølberg og Alvesson, 1994:313-3969) og Katrine Fangen (2004), deltagende observasjon med fortolkninger, kom jeg fram til fem fenomener som utkrystalliserte seg og som ble viktig å se nærmere på. Disse fem fenomenene var tid, kontinuitet, kvalifikasjoner, egne valg og selvråderett og bevegelsesfrihet. Jeg foretok refleksive vurderinger over disse fenomenene, som alle overlapper hverandre. Det som fort viste seg var at mangler i et fenomen ga ringvirkninger til et annet. Konklusjonen på refleksive vurderinger avspeilet mange utfordringer, men den største utfordringen er tiden. Ifølge Benner og Wrubler ( Kirkevold, 1998:158-174) er tidsperspektivet for pasienten de meningsbærende og innholdsfylte tidspunkter.Av den grunn er forutsigbarhetsfenomenet svært avgjørende for pasientens autonomi. Veien videre kan være å se spesifikt på fenomenet tid, med hjelp av de andre fenomenene svarene i denne oppgaven gav. | nor |