Abstract
Oppgavens problemstilling er følgende; "Hva kan narrativ tilnærming, empowerment og LØFT tilsammen bidra med som hjelp til prester som skal legge til rette for, og være i, en nærværende samtale med mennesker som befinner seg i sårbare livssituasjoner? Og hva er egentlig verdien av å føre samtaler?"
I denne oppgaven ser jeg på tanker innenfor narrativ tilnærming,
empowerment og løsningsfokusert tilnærming som veier til å kunne språkliggjøre noen av de erfaringene jeg gjorde meg under praksis på kreftavdelingen ved Sykehuset i Østfold. Praksisen var i regi av integrert praktikum.
Jeg ser også nærmere på selve verdien av å føre nære samtaler. Det er min mening at det er i de nære og personlige samtalene at vi formes og dannes til hele mennesker.
Jeg ser også på viktigheten av at presten har et nyansert syn på hva sunnhet er, og at sunnhet og opplevelse av mening i svært stor grad har med måten man måter livets skiftende kår på. Og gjennom gjenfortellinger fra praksis, og ved bruk av narrativ tilnærming, empowerment og LØFT, viser jeg hvordan sykdom og lidelse kan måtes på en måte som kan skape nye fortellinger, sammenhenger og livskraft for den, eller de, som er rammet.