| dc.description.abstract | Kan man være fri i en relasjon? ”Ingen lever for seg selv, og ingen dør for seg selv,” sier Paulus i Rom. 14:7. Vi er alle i ulike relasjone i livene våre – en relasjon til oss selv, til våre foreldre og famile, til våre venner og bekjente, til våre kollegaer på universitetet eller på jobb, til Gud. Hvordan er forholdet mellom disse relasjonene og oss? Hvor mye formes vi i disse relasjoene? Kan vi leve uten disse relasjonene? Disse spørsmålene ledet meg inn på spørsmålet om avhengighet og frihet. Ensomhet er en av vår største folkesykdommer i dag. Betyr det at vi er avhengige av relasjoner? At vi blir syke hvis vi ikke er i noen relasjon? Og hva vil det si om vår identifisering – konstitueres vi i møtet med andre? Hva skal man da tenke om frihet? Kan man være fri i en relasjon? Hva betyr det å være fri ovenfor sin neste? Er jeg fri i mine relasjoner? Dette er spørsmål som denne oppgaven diskuterer, med hovedvekt på spørsmålet: Kan jeg være fri i en relasjon? Jeg tar for meg to hovedteoretikere – Simone de Beauvoir og Gustaf Wingren. Disse to har to ulike tilnærminger til sine refleksjoner rundt relasjoner. Mitt utgangspunkt hos Beauvoir er hennes bok Det annet kjønn som hun skrev i 1949. Hennes hovedpoeng i denne boken er å vise hvordan og hvorfor kvinnen er blitt underordnet mannen – altså blitt Den andre. Hun skriver dermed inn i en kontekst hvor hun både er nødt til å beskrive hvordan hun selv tenker om relasjonen mellom to mennesker, men hun er også nødt til å beskrive sin antropologi for å gi relasjonen mellom de to mening. Wingren starter et helt annet sted i sine refleksjoner. Han er teolog, og ikke filosof som Beauvoir, og ønsker å beskrive sin teologiske tenkning. Dette innebærer at relasjonen mellom Gud og mennesker blir sentral – i forhold til de sentrale punktene i teologiens dogmatikk, feks. skapelse, inkarnasjon, korsdød, oppstandelse, evangeliet, evig liv, kirken og ånd. Wingren skriver også sine tekster noen tiår senere enn Beauvoir, og i et annet kulturklima (i Sverige) og vil derfor ha et annet kontekstuelt utgangspunkt. Dette er forbehold som kunne ha vært viktige for denne oppgaven, men de vil ikke være mitt hovedfokus. Mitt hovedfokus er nemlig problemstillingen rundt frihet i relasjoner. Derfor er det spennende å sammenstille Beauvoir med Wingren. Hvordan tenker disse to om relasjoner? Er det noen forskjell på relasjonen mellom to mennesker og mellom mennesker og Gud? Kan man si noe utfra et filosofisk ståsted – utfra Beauvoir – om forholdet mellom Gud og mennesker? Eller motsatt, kan Wingren si noe om forholdet mellom mennesker utfra relasjonen mellom Gud og mennesker?Og ikke minst, er det mulig å sammenligne disse to relasjonene? Er de forskjellige? Når Beauvoir snakker om relasjonen mellom to mennesker og Wingren om relasjonene mellom Gud og mennesker – snakker de da om det samme? Innen teologien er dette ikke gitt på forhånd, men dette vil være en av de sidene jeg vil utforske i denne oppgaven. I de to første kapitlene av oppgaven tar jeg for meg hver av disse to teoretikernes refleksjoner rundt relasjoner og frihet. I kapittel tre jeg sammenstiller jeg dem under problemstillingen ”Hva er frihet i en relasjon?” I denne delen bruker jeg teologen Cristina Grenholms perspektiver på kjærligheten. Hun analyserer tre ulike relasjoner – relasjonen mellom Gud og mennesker, parforld og forholdet mellom mor og barn – og har sett på ulike sider ved disse relasjonene som gjør dem egnet for talen om kjærlighet. Selv bruker hun relasjonen mellom mor og barn som paradigmatisk for talen om kjærlighet, og slik kombinerer hun både Beauvoirs utgangspunkt i relasjonen mellom to mennesker og Wingrens utgangspunkt i relasjonen mellom Gud og mennesker, og er derfor spennende å bruke som et bindeledd mellom Beauvoir og Wingren. Hun påpeker dermed også et premiss for denne oppgaven: tanken om at ulike relasjoner innebærer fellestrekk som omhandler frihet, autonomi, heteronomi og gjensidighet. Tar man utgangspunkt i dette, vil det få betydning for frihetsbegrepet. Kan man for eksempel være autonom i en relasjon? Kan man være hetetronom og samtidig ha frihet i en relasjon? Hvis vi tenker at en relasjon er konstituerende for vår frihet – hvordan vil frihetsbegrepet se ut? Dette er denne oppgavens problematikk. | nor |