Hvem er nattverdsbordet dekket for? : Et studium av fellesskapsdimensjonen i nattverden

Abstract

Sammendrag:

Hva er fellesskapets plass i nattverden? Hvem har tilgang til nattverdsfellesskapet? Med utgangspunkt i Den norske kirkes nattverdsliturgi, reiser disse spørsmålene seg. Fellesskapsdimensjonen i nattverden er underkommunisert i dagens liturgi og syndforlatelsen ser ut til å være nattverdens sentrum. Hvordan kan fellesskapet løftes fram som et bærende element i nattverden?

Oppgaven søker å finne teologiske argumenter for hvorfor fellesskapet har en viktig plass i nattverden. I forlengelse av dette ser også oppgaven på hvem nattverdbordet er dekket for, i lys av at nattverden er en rite.

Nattverdsfellesskapet defineres gjerne ut fra hvilken ekklesiologi man anvender og nattverdssyn og kirkesyn viser seg derfor å henge nøye sammen. Fra slutten av 1800-tallet har kirken og nattverden i Den norske kirke blitt sterkt farget av en tanke om at mennesket skal være verdig og sant troende. Dette er blitt lagt som vilkår for deltakelse i nattverden, og vi finner fremdeles rester av en slik tanke i 2006. Men er nattverden egentlig bare et lukket elitefellesskap?

Oppgaven søker å vise at de vilkår for deltakelse i nattverden som vi finner rester av i Den norske kirke, ikke gir fellesskapet den plass det har krav på. Videre søker oppgaven å peke på noen argumenter for at nattverden ikke nødvendigvis betinges av dåpen, men at nattverdsbordet bør være dekket for alle som søker dette fellesskapet, uavhengig av konfesjon, dåp eller livsførsel. Et folkekirkelig perspektiv ligger som ekklesiologisk premiss for dette nattverdssynet.

Den ortodokse teologen Alexander Schmemann og den lutherske teologen Gordon W. Lathrop er brukt for å vise de teologiske argumentene for fellesskapets dimensjon i nattverden. Begge disse teologene viser seg å ha viktige og interessante perspektiver på hva nattverden og kirke egentlig er. Grensene trekkes mot en vid forståelse av fellesskapet og tilgjengligheten av fellesskapet. Hvem som tilhører dette fellesskapet, synes å være av mindre betydning. Det nattverdssyn som både Lathrop og Schmemann uttrykker, blir viktige korrektiv til Den norske kirkes nattverdsliturgi og tradisjon. Nattverden som tegn på fellesskapet og Kirken som et måltidsfellesskap er momenter å bringe videre inn i liturgiarbeidet i Den norske kirke. Ved å legge et skapelsesteologisk perspektiv til grunn for både kirke- og nattversfellesskapet, åpner man opp for et grenseløst, ubetinget og åpent fellesskap, som er for alle som søker å ta del i det. Nattverden er en manifestering av fellesskapet.

Også i økumeniske dokumenter finner vi en tendens til at fellesskapet løftes fram i nattverden som en stor og betydningsfull størrelse. Dette viser at det er gode grunner til å gjøre fellesskapet til nattverdens sentrum. Kirken er et måltidsfellesskap – tilgjenglig, åpent og inkluderende.