Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T13:28:36Z
dc.date.available2013-03-12T13:28:36Z
dc.date.issued2006en_US
dc.date.submitted2006-05-12en_US
dc.identifier.citationKulø, Sindre. ”Jeg har en tragisk beskjed å meddele deg…”. Spesialoppgave, University of Oslo, 2006en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/32890
dc.description.abstract”Jeg har en tragisk beskjed å meddele deg…” - om presters erfaring og holdninger til å gå med dødsbudskap. I Norge er det etterhvert blitt etablert en ordning for at prester varsler pårørende på oppdrag fra Politiet i forbindelse med brå død. Formelt sett er det Politiet som har ansvaret for å melde de nærmeste pårørende om dødsfallet – det er Politiet som innehar alle registre, som foretar identifisering, osv. Men i de aller fleste tilfeller tilkaller Politiet en prest, og overlater ansvaret for selve dødsbudskapet til ham/henne. Det foreligger, etter det jeg vet, lite data om i hvilket omfang dette skjer. Ingen slike situasjoner er like; omstendighetene og de pårørendes reaksjoner varierer fra situasjon til situasjon. Det sier seg selv at det å være den som har ansvaret for å gi de pårørende denne beskjeden bærer et tungt ansvar, både i det å være alene med denne oppgaven i møte med de følelsesmessige reaksjonene hos de pårørende – og å gjøre dette på en anstendig og verdig måte. Det setter store krav til presten både om å være tilgjengelig, og tilstede i situasjonen når det kreves. Jeg ønsker med denne oppgaven å sette et søkelys på dette fenomenet. Denne spesialoppgaven er en oppgave i praktisk-teologisk disiplin, men henter mye av sin basis i sosiologisk metode. Oppgaven baserer seg derfor i stor grad på hva informantene selv har sagt. Det er informantenes egen formidling som er oppgavens egentlige objekt, og det er deres intervjuer som utgjør hoveddelen av oppgaven, både strukturelt og i omfang. Oppgaven er delt opp i flere deler: Del I vil begynne med et kort historisk avsnitt om hvordan prestenes historie med å melde dødsbudskap i Norge har utviklet seg. Kildene til dette vil være kirkehistorisk materiale, med vekt på gammel og ny kirkerett. Men hovedvekten i denne delen ligger på dagens situasjon, på hvordan departementer og øvrige myndigheter organiserer dette i dag. Dette er for å gi en innføring i hvordan arbeidet med å melde dødsbudskap er organisert og tolket av ulike instanser. Del II er innføring i sosiologiske metoder generelt, og metodiske valg og avgrensinger som gjelder for denne oppgaven spesielt. Jeg vil her gå nærmere inn på kvalitativ metode, og beskrive hvordan denne metoden fungerer. Metodekapittelet er å anse som en innføring i kvalitativ metode gjennom ulike teoretiske perspektiv, og er en nødvendighet for å forstå hvordan intervjuene og analysen har blitt strukturert. De metodiske valgene og avgrensningene for oppgaven er også drøftet her. Disse valgene grunngir hvordan generelle kvalitative teorier er applisert i denne oppgaven Del III inneholder selve intervjuene fra fire prester som jobber i eller i nærheten av Oslo. Jeg har intervjuet prester fra ulike kontekster i Oslo-området: en fra en vestkantmenighet, en fra Oslo Indre Øst, en fra en typisk drabantbymenighet og en fra en mer landsbypreget menighet. Disse intervjuene er gjengitt med kommentarer. Poenget med dette er å se om det finnes variasjoner i erfaring og holdninger hos prestene som har meldt dødsbudskap. Jeg har intervjuet prester som har en viss arbeidserfaring, og som evner å generalisere møtene de har hatt med å melde dødsbudskap. For meg er det prestens egen tolkning av situasjonen og rollen som prest som står i fokus gjennom intervjuene. Intervjuene gjengis etter hvilken menighet vedkommende jobber i. Prestene som ble intervjuet er anonymiserte, og gjengis typologisk strukturert i denne delen, for eksempel som ”drabantbypresten”. Del IV er den analyserende delen av oppgaven. Den inneholder både en analyserende sammenligning av funn fra intervjuene, og en drøfting av evt. forskjeller og likheter mellom intervjuene. Til slutt drar jeg sammen de gjennomgående hovedmomentene i oppgavens konkluderende del Jeg ønsker på ingen måte å ta stilling til om dette er en ordning som fungerer – mitt primære utgangspunkt er en analyse av prestens rolle i møte med å formidle dødsbudskap. Det er med andre ord et deskriptivt innblikk i fire presters enktelterfaringer som er hovedmålet med denne oppgaven – ikke å vurdere om ordningen med at prester melder dødsbudskap er en god eller dårlig ordning. Oppgaven ble levert som spesialoppgave for cand.theol-graden mai 2006nor
dc.language.isonoben_US
dc.title”Jeg har en tragisk beskjed å meddele deg…” : - om presters erfaring og holdninger til å gå med dødsbudskap.en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2006-08-24en_US
dc.creator.authorKulø, Sindreen_US
dc.subject.nsiVDP::150en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Kulø, Sindre&rft.title=”Jeg har en tragisk beskjed å meddele deg…”&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Spesialoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-37872
dc.type.documentSpesialoppgaveen_US
dc.identifier.duo40782en_US
dc.contributor.supervisorHallgeir Elstaden_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32890/3/40782.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata