Abstract
Om overgrep og krenkelser på barneverninstitusjoner.
Bente Mosenng
De siste årene har det blitt avslørt omfattende omsorgssvikt og overgrep begått av ansatte på barneverninstitusjonene på 50- og 60-tallet og utover. Både i media og i forbindelsene med de granskingene som har blitt gjennomført har de som bodde på barneverninstitusjonene fortalt sin historie. Jeg har hele mitt yrkesaktive liv arbeidet i eller i tilknytning til institusjoner, i hovedsak barneverninstitusjoner, og dette har engasjert meg sterkt. Det er bakgrunnen for at jeg har valgt å gå nærmere inn i dette fenomenet.
Jeg stilte meg følgende spørsmål: Hvordan kunne det foregå omsorgssvikt og overgrep overfor barn på barneverninstitusjonene i et så stort omfang og over så lang tid? Hva får ansatte til å gjøre så mye vondt mot de barn de har ansvaret for? Hvorfor sa ingen fra? Hvorfor grep ingen inn? Hva kan vi lære av dette i dag?
Fra materialet pekte det seg ut fire temaer som jeg ønsket å belyse gjennom teori og forskning.
Det første temaet var institusjonen som system, hva ligger i institusjonen som system som kan muliggjøre slike handlinger? Jeg brukte Erving Goffmann og hans teorier om totale institusjoner til å belyse dette.
Det andre temaet dreide seg om hva som faktisk kan få mennesker til å begå overgrep overfor andre mennesker. Her har jeg brukt Zygmunt Baumann og hans vurdering om hvilke betingelser som må være tilstede for at overgrep kan skje. Jeg har brukt Nils Christies undersøkelse om norske fangevoktere i de norske fangeleirene under annen verdenskrig. Nils Christie har også skissert betingelser han mener må være tilstede for at mennesker begår onde handlinger. Stikkord til dette er; distanse, autorisasjon, ideologisk påvirkning, dårlige arbeidsforhold og mindreverd. Til slutt har jeg brukt en kjent studie av Stanley Milgram som ser på hvordan ”alminnelige” mennesker kan påføre andre mennesker smerte.
Det tredje temaet er knyttet opp til hvorfor ingen sa fra og grep inn. Her har jeg brukt Dietrich Bonhoeffer og det han sier som den dumheten som menneskene kan bli påført slik at de godtar eller ikke ser det onde skjer.
Det fjerde temaet kom ut fra de to første. For at et menneske skal begå onde handlinger overfor et annet menneske er en av ”forutsetningene” at de ser på det andre mennesket som mindre verdt enn seg sjøl. Her har jeg brukt Georges Midré, Kjersti Ericsson og Birgit Kirkebæk.
Tilnærmet alle de betingelsene beskrives av de ulike teorietikerne fant jeg også på barneverninstitusjonene i materialet. Den sosiale sammenhengen de ansatte befant seg forklarer mye av det som skjedde.
Jeg har til slutt sett på de samme temaene i forhold til barneverninstitusjonene av i dag. Jeg fant at mye av det som utgjorde de ”farlige” rammene den gang er borte i dag. Allikevel er overgrep og krenkelser noe man aldri kan forsikre seg mot. Jeg legger derfor fram det jeg ser på som utfordringene for barneverninstitusjonene idag for å hindre at historien gjentar seg.