Abstract
I denne oppgaven har jeg sett på hvordan innvandrerfamilier som mottar sosialhjelp opplever betydningen av arbeidsretta tiltak, og hvilken sammenheng det har med teorier i medborgerskap.
Undersøkelsen har på den ene siden pekt på at innvandrerfamilier opplever å bli inkludert i samfunnet fordi de får bedre norskkunnskaper, større sosialt nettverk, bedre helse og bedre økonomi ved deltakelse i arbeidsretta tiltak. I familier der begge ektefeller har fått arbeid, bidrar det også til endringer av familiemønsteret, der tradisjonelle kjønnsrollemønster endres til et tilnærmet norsk familiemønster. Oppgaver knyttet til hjem og familie blir i større grad fordelt mellom ektefellene. Dette gjelder særlig omsorg for barn, mens hovedansvar for husarbeid fortsatt ser ut til å være kvinners ansvar. Innvandrerfamilier gir uttrykk for glede over at begge ektefeller er i arbeid. De får mulighet til å kjøpe det de trenger og muligheter til å hjelpe barna og være gode forbilder for dem. Arbeidstilknytning trygger fremtiden og kan gi mulighet til kjøp av egen bolig. Dette gir opplevelse av inklusjon på mange områder og gir både subjektivt og objektivt medborgerskap.
På den andre siden viser undersøkelsen at teorier i medborgerskap, som så sterkt vektlegger plikten til å arbeide og delta i arbeidsretta tiltak, kan ekskludere mennesker med helseproblemer og omsorgsoppgaver. Forhold i arbeidsmarkedet, som ikke ansetter mennesker med helseproblemer, med annen hudfarge og religion eller med svake språkkunnskaper og manglende kvalifikasjoner, virker ekskluderende ikke bare for innvandrermenn og innvandrerkvinner, men også for barna som kan bli ekskludert fra barnehage og fritidsaktiviteter fordi foreldrene er fattige. Innvandrerfamilier gir uttrykk for at det kan være slitsomt når begge ektefeller er i arbeid, men undersøkelsen viser at hjemmeværende, som har ansvar for barn og husarbeid, kan oppleve at de ekskluderes fra medborgerskap. Undersøkelsen viser at yrkesaktive foreldre får lite tid sammen med barna. Spesielt innvandrerkvinner kan oppleve en spenning mellom forventninger og krav om å være yrkesaktive og medborgere samtidig som de skal fylle rollen som mor og hustru i den private sfæren. Et forhold som blir forsterket ved mangel på barnehageplasser. Teorier om inklusjon og eksklusjon i medborgerskap ser ut til å gi lite rom for mangfold og frihet til å velge familiemønster ut fra egen kultur, tradisjon og ønsker. Dette fremmer i stedet ”uniformering”, at alle skal være like og ha de samme verdiene.
Undersøkelsen viser en interessant sammenheng mellom rettigheter og forpliktelser, og verdighet og moral. Informantene ønsker å være aktive deltakere med både rettigheter og ansvarlighet i samfunnet. Dette er begrep som kan oppleves som to motpoler. Undersøkelsen viser derimot en annen sammenheng mellom disse begrepene. Rettigheter og ansvarlighet har nær sammenheng med hverandre og oppleves som positive faktorer. Innvandrerfamilier ønsker ikke rettigheter uten samtidig å være ansvarlige borgere. Det er koblingen mellom disse begrepene som gir stolthet fordi det viktige for dem er å greie seg selv. Dette handler om moral og gir verdighet. Undersøkelsen viser at de som har lykkes i å få arbeid opplever sammenhengen mellom rettigheter og forpliktelser og verdighet og moral i større grad enn de som ikke har fått det eller har utsikter til å få det i nærmeste fremtid. Men undersøkelsen viser også at arbeidsretta tiltak i seg selv kan gi opplevelse av inklusjon og verdighet. Dette viser at måloppnåelse i arbeidsretta tiltak kan forstås på en annen måte enn i antall personer som har fått ordinært arbeid. Undersøkelsen viser at opplevelsen av å være inkludert og ha et verdig liv ikke trenger å være avhengig av å arbeide på fulltid, men har sammenheng med ulike faktorer i tilknytning til arbeidsrett tiltak og påvirkes av forhold i den private sfæren.
Undersøkelsen har fokusert på 12 informanter, som har gitt grunnlag for analyse og drøfting. Datamaterialet peker på ytterligere interessante fenomener i diskusjonen om arbeidsretta tiltak og medborgerskap. Det ville vært interessant å forske videre på hvordan det går med informantene og deres barn på lengre sikt. Det ligger derimot utenfor rammene for denne oppgaven.