Jesu time i jordens tid − Om bruken av ωρα i Johannesevangeliets budskap

Abstract

Etter en analyse av samtlige tekster som inneholder ωρα i varierende former, er det mulig å finne noen hovedlinjer knyttet til Johannes bruk av dette ordet. ωρα som litterært virkemiddel og teologisk budskap Ved lesing av Johannesevangeliet blir man presentert for en variasjon av tidsbetegnelser som i større eller mindre grad styrer handlingsforløpet . Noen av disse tidsløpene blir formidlet ved bruken av ωρα som et signal på en ”tid” som presenteres i forløpet. I noen tilfeller vil denne ”tiden” bli oppfattet som et tidspunkt, i andre tilfeller er det en tidløs kvalitet ved det som blir presentert. Det er en forskjell på tidsfylden i de forskjellige forekomstene av ωρα. Det er også en dobbelt tidsfølelse i en del av forekomstene når det som presenteres både er og skal komme. Når ωρα blir innført i teksten som litterært virkemiddel, setter det Jesu ”verdslige” livsløp inn i en teologisk sammenheng. ωρα som ”tid” I forløpet og fortellingen blir det formidlet at det finnes en tid som er kalendarisk og målrettet mot ”Jesu time”, denne er betegnet ved bruken av ωρα knyttet til Jesus med eiendomsform. Denne ”hans time” blir knyttet til hans død på korset. ωρα som teologisk begrep Vinunderet er første gang ”Jesu time” blir omtalt og konstituerer Jesu første tegn. Dette tegnet er et tegn på ”Jesu time”. Det inneholder Jesu åpenbaring av sin herlighet og fører til disiplenes tro på ham. Tegnet må også sees i lyset av kapitel 1, 14. ”Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet”. Da Jesus kom inn i verden brakte han med seg sin herlighet fra Gud slik at menneskene kunne se den. Dette skaper en forbindelse mellom det himmelske og det jordiske. Jesu inntreden i denne verdens tid som menneske gjør det mulig for menneskene å se hans herlighet. I JE blir så åpenbaringen av Jesu herlighet knyttet til en tidsbetegnelse,- ”Jesu time”. Det skjer både gjennom dette tegnet, og ved at synliggjøringen av hans herlighet blir stadfestet i flere av tekstene som sier at ”timen er kommet” ( 12, 23). Korset er det stedet hvor denne åpenbaringen av herligheten blir synlig for verden. Her fullfører Jesus den gjerningen som er gitt av han som har sendt ham (kap. 4, 34).”Jesu time” blir ikke realisert uten korset. Men selv om korset stedet for den fullstendige åpnbaringen av Jesu herlighet, handler det om synliggjøringen av noe som allerede er present i Jesu natur. I møtet med Jesus i tiden kan menneskene oppleve at hans natur avsløres. Dette møtepunktet er ”Jesu time”. ”Jesu time” er midlet Gud bruker for å vise menneskene Jesu herlighet.”Timen” er avhengig av et møte i tiden mellom den tidløse og mennesket. Dette kontinuerlige møtet mellom Gud og mennesker er avhengig av korsets ”time”. Jesu herliggjørelse og død på korset er paradigmet for ”Jesu time” i menneskenes liv. Muligheten for ”Jesu time” er derfor latent i hele historien og oppstår det mennesket tror. Den er derfor uavhengig av forløpet i JE. Både menneskene i handlingen i JE og menneskene som til enhver tid møter fortellingen, kan oppleve ”Jesu time” så lenge de tar imot Jesu ord og tror på det.”Jesu time” er ikke betegnelsen på ett spesielt tidspunkt, men er tidspunktet der ”den som er ovenfra” møter ”de som er nedenfra” med sin herlighet. ωρα i JE er broen mellom denne ”timen” og evigheten. Bruken av ωρα som litterært virkemiddel kan ikke skilles fra forfatterens teologiske budskap. Det er den teologiske betydningen av ”timen” som muliggjør dens litterære funksjon.