Det naturligste av alle bud? : Løgstrup lest med Foucault. En postmodernistisk kritikk.

Abstract

Den danske filosofen og teologen Knud Ejler Løgstrup hevder det radikale nestekjærlighetsbudet er det naturligste av alle bud. Budet er inneholdt i Jesu forkynnelse, men dette er en formulering av en naturlig og universell etikk som ligger nedfelt som en etisk fordring i tilværelsen selv, forut for forkynnelsen. Derfor gis det ingen egen kristen etikk.

Løgstrups utviklet sin posisjon i en bestemt kirkedebatt og en gitt filosofisk og teologisk kontekst. Et premiss for oppgaven er at konteksten har endret seg siden Løgstrup, og at dette innebærer et behov for en kritisk studie av hvilke effekter en ontologisk begrunnelse for etikken vil ha i denne nye konteksten. Blant endringene jeg mener har funnet sted er en epistemologisk forskyvning fra modernitet til postmodernitet, og framveksten av kulturell kompleksitet også i Skandinavia.

Oppgaven er derfor en postmodernistisk kritikk av den ontologiske begrunnelse for etikken. Som metodisk hovedgrep drøfter jeg påstanden om nestekjærlighetsbudets ontologiske primat i lys av Michel Foucaults poststrukturalistiske analyser av makt og hvordan denne former kunnskap, erkjennelse og subjekter. Disse analysene historiserer og sosiologiserer hele den transcendentalfilosofiske problemstillingen og avviser alle konstanter og absolutter.

I tillegg drøfter jeg Løgstrups begrep ”livsytringene” i lys av sosialvitenskapelige perspektiver på tillit for å undersøke Løgstrups påstand om at disse er førkulturelle fenomener. I sitt tidlige forfatterskap sier Løgstrup at den etiske fordringen er taus og uoppfyllelig. Den består i å elske sin neste som seg selv, og hvordan det gjøres må bestemmes av situasjonen. Jeg argumenterer i oppgaven for at innføringen av livsytringsbegrepet innebærer at fordringen tillegges kulturelt innhold, og at Løgstrups etikk blir medkulturell og hegemonisk.

Med bakgrunn i Foucaults analyser og de sosialvitenskapelige perspektivene drøfter jeg avslutningsvis hvorvidt Løgstrups posisjon er filosofisk holdbar, hvilke konsekvenser som følger av en ontologisk begrunnet etikk, og hva som kan være alternativet til denne. Jeg finner at Løgstrups etikk utgjør en tautologi og ikke kan forsvares som naturlig og universell. Løgstrup søker sannheten som en epistemologisk størrelse som grunnlag for etikken. Ifølge Foucaults maktanalyser medfører dette at en ontologisk etikk vil innebære en legitimering av de til enhver tid rådende samfunnsforhold. Som alternativ argumenterer jeg for en uttalt kristen og paradoksal etikk.