NATTVERDEN SOM MÅLTID I TIDLIG KRISTENDOM : Hellenistisk og jødisk innflytelse i utviklingen av nattverdsriten i de første kristne århundrene.

Abstract

Hellenistisk og jødisk innflytelse i utviklingen av nattverdsriten i de første kristne århundrene.

I våre dager hvor en ny liturgi er på vei til å innføres i de fleste norske statskirkemenigheter, er det viktig å ha kunnskap om den tradisjonen vi er med på å opprettholde. Det er også spennende å vite noe om andre kristne kirkers nattverdsriter, å kunne gjenkjenne elementer fra tidlig kristendom i alle de variasjoner som blir praktisert.

I forslag til ny nattverdsliturgi blir måltidskarakteren sterkere vektlagt enn tidligere gjennom å bli mer tydeliggjort. Tekstlesningen vil omfatte flere bøker enn tidligere for å gi mer kunnskap om mangfoldet i Bibelen og hvert sokn skal tildeles mer ansvar for utforming av gudstjenesten, riktignok innenfor rammen av felles struktur. Konsekvensen blir dermed en større variasjon og mer lokalt pregede gudstjenester slik som i kristendommens begynnelse. Gjennom å forsterke måltidskarakteren forsterkes også den opprinnelige fellesskapsideen som gjorde seg gjeldende i alle måltidstradisjoner i hellenistisk tid.

I denne oppgaven forsøker jeg å belyse i hvilken grad religiøse retninger og kulturelle impulser har påvirket nattverdsriten i de første kristne århundrene, gjennom å ta utgangspunkt i den gresk-romerske bankettradisjon og den jødiske måltidstradisjon og å finne sammenhenger mellom disse tradisjonene og den kristne nattverd. Nyere tids forskning har i sin søken etter nattverdens opprinnelse og utvikling også inkludert flere jødiske måltidsriter og den gresk-romerske bankettradisjon med sitt mangfold av religiøse og sekulære måltider. Det har også vist seg at det eksisterte flere lokale varianter av nattverdsritualer som ble praktisert i samme tidsrom og den konformitet man trodde eksisterte i både jødisk og kristen tradisjon har vist seg å ikke stemme.

I kapittelet om forskningshistorie har jeg forsøkt å ta for meg et utvalg av forskere som i utgangspunktet har et bredere perspektiv på nattverdens opprinnelse enn kun å spore nattverden tilbake til Det første måltid eller det jødiske påskemåltidet. Når det gjelder primærkildene er de valgt ut fra at de belyser omfanget av forskjellen mellom nattverdsfeiringene og at de samtidig gir et bilde av bakenforliggende tradisjoner. De understøtter dessuten teorien om en ikke fiksert liturgisk form verken i jødisk eller kristen sammenheng på et så tidlig tidspunkt.

Måltidet var fra 300 år f.Kr. til 300 år e.Kr. en grunnleggende tradisjon i samfunnet og hadde stor betydning både i religiøse, kulturelle og politiske sammenhenger for både jøder, kristne og hedninger. Langt de fleste måltider inneholdt felles elementer som bønn, offer, takksigelse og lovprisning, og hadde en til dels lik oppbygning og gjennomføring. Tatt i betraktning at skillet mellom hellig og profant var mindre tydelig enn i vår tid, kan man si at langt de fleste måltider hadde fellesskapet, et etisk verdigrunnlag og forholdet til Gud som grunnleggende motivasjon for sin avholdelse. Dette gjelder både fellesmåltidene og de mer religiøst vektlagte kultmåltidene.

Hoveddelen av oppgaven handler om den store betydningen måltidstradisjonen hadde i Det nye testamente og Paulus’ skrifter. Hver av evangelistene benytter måltidet som utgangspunkt både for å fremme sin opplevelse av Jesus, og for å belære menneskene om hva de hver især vektlegger i den kristne tro. Både Markus, Lukas, Matteus og Paulus gjør utstrakt bruk av måltidssymbolikken og Jesus’ rolle ved bordet, og måltidet benyttes for å gi fortellingene den ønskede litterære form, og for å gi uttrykk for det teologiske innholdet i hvert evangelium. Måltidene forteller oss om de første kristne felleskap, hvordan de forholdt seg til hverandre på godt og vondt, og de forteller oss hvem Jesus var.

Gjennom å åpne øynene opp for hvilken innflytelse og påvirkning både jødedommen og den hellenistiske kultur har hatt på nattverden, har vi kommet nærmere en forståelse av nattverdens historie og det vil være viktig for videre forskning å se på hvert enkelt måltid, dets egenart og dets spesifikke betydning, og å knytte disse enkeltmåltidene til det mangfold av nattverdsriter som har eksistert.