Abstract
Denne oppgaven er et forsøk på å utvikle en eksistensiell tilnærming til apokatastasistanken basert på arbeidene til et utvalg teologer og kristne tenkere med en særegen eksistensiell tilnærming til teologien. Rammen vil da være den kristne tro, selv om den også vil ta utgangspunkt i generelle eksistensielle anliggende. Med en eksistensiell tilnærming mener jeg en som tar utgangspunkt i den konkrete menneskelige eksistens og livserfaring snarere enn abstrakt eller rasjonalistisk argumentasjon, med det viktige apropos at også fornuften er en del av den menneskelige eksistens hvis verdi ikke bør underkjennes. Oppgaven er på denne måten relatert til et par sentrale momenter innen eksistensfilosofien (som jeg er innom i kapittel 2), men den kan nok ikke sies å befinne seg innenfor rammen av denne filosofien i noe mer enn en veldig løs forstand.
Oppgaven er, som tittelen antyder, strukturert rundt symbolene universell frelsesvisshet og fortapelsens eksistensielle mulighet. Dette er ment som mer eksistensielle formuleringer av innholdet i apokatastasisistanken på den ene siden og læren om den dobbelte utgang på den andre. Spørsmålet den søker å gi svar på er om det er mulig for den som ønsker å være tro mot den menneskelige eksistens og innholdet i den kristne forkynnelse å inneha en universell frelsesvisshet selv om fortapelsen vedblir å være en eksistensiell mulighet.