| dc.description.abstract | ”The history of classical antiquity is a history of men, though it is never studied that way. We have been taught to see it as the history of Western civilization, not simply as a history, one of many strands of a broader classical past, what makes us what we are today. The aim of this book is to question the deep-set assumption that men’s history speaks and has always spoken for all of us ”.
Dette sitatet av Lin Foxhall legger grunnlag for det jeg vil prøve å gjøre I denne spesialoppgaven. Foxhall problematiserer hvordan antikken har blitt studert. Antikken har blitt studert som Historien mener hun, og ikke en av mange historier som legger grunnlag for det vestlige samfunn. Hun problematiserer også hvordan antikken som tidsepoke aldri har blitt studert som ”mannens tidsalder”. Jeg vil prøve å levere et bidrag til dette i den følgende spesialoppgaven. Jeg har en grunnleggende tanke om at antikken som tidsalder er interessant å studere med et maskulinitetsperspektiv. Men jeg er ikke bare interessert i antikken. Min interesse ligger i å kombinere ulike fagfelt. Jeg har lest forskning på antikkens syn på maskulinitet og finner det særs interessant. Som teolog har jeg lyst å lese Lukas i lys av den kunnskapen. Men jeg vil ikke stanse i Lukas, men vil bruke de nye perspektivene til å arbeide hermeneutisk. En teologisk hermeneutikk må etter mitt syn ta inn over seg at det finnes sentrale diskurser som preger vår lesning. Det spennende med maskulinitetsstudier er at det er ganske nylig blitt en relevant samtalepartner for bibelforskerne.
Hvorfor jobbe med maskulinitet?
Min interesse for maskulinitet og teologi ble vekket da jeg var utvekslingsstudent i Pietermaritzburg, Sør Afrika høsten 2008. På University of KwaZulu- Natal og School of Religion and Theology tok jeg et fag som het ”Issues of Gender and Masculinity”, og det åpnet et nytt landskap. Gjennom hele mitt teologistudium på Universitetet i Oslo har kjønnsperspektiver vært viktige analyseverktøy. Kjønnsperspektiver har dannet utgangspunkt for kritisk og konstruktivt arbeid med teologien. Men stort sett har kjønnsperspektivet vært ensbetydende med et kvinneperspektiv, et feministisk teologisk perspektiv. Jeg vil ikke kritisere feministteologiens innflytelse på mitt fakultet. Men hvis kjønnsperspektivet begrenser seg til et kvinneperspektiv, bidrar det til å segmentere en del holdninger om kjønn. Tanken om at maskulinitet er noe naturlig og normativt, mens det feminine er kulturelt og betinget, kan være en grunn til at maskulinitet har vært et oversett fagfelt innenfor teologien. Her vil jeg sitere hva Colleen M. Conway skriver i innledningen til hennes bok ”Behold the man”:
Although some feminist scholars have been suspicious of a move that seemingly puts men at the centre once more, the absence of an analysis of masculinity as a constructed category reinforces the notion that masculinity is a natural, normative, or essential mode of being- a category immune to deconstruction. This study is founded on the conviction that gender categories are deeply embedded and entangled in the symbolic systems of any culture. It also assumes that such symbolic systems are open to analysis, critique and deconstruction”
Man kan jo også påpeke at den feministiske bølgen innenfor teologien har vært del av en større politisk kamp for kvinners rettigheter, og dermed er del av et større idehistorisk bilde. Slik jeg ser det er fagfeltet maskulinitet vokst fram i forlengelsen av og som en kritisk samtalepartner med feminismen. Feminismen som frihetskamp har handlet om å synliggjøre kvinner som subjekter, og påtale og arbeide mot patriarkatet. Men feminismen har også påtalt den dikotomiske kjønnsforståelse som reduserer kjønn til biologi, og biologiserer det som viser seg å være kulturelt betinget. Og her kommer arbeidet med maskulinitet inn. Frukter av feminismen kan vi høste med å engasjere oss i feltet maskulinitet.
For oss som teologer og bibellesere er det viktig å understreke hvordan vi jobber hermeneutisk. En postmoderne holdning til Bibelen har endret fundamentalt vår forståelse av tekstene. Fra å tenke at bibeltekstene gjengav den historiske virkeligheten, blir det viktige å se på hvordan bibeltekstene er med på å forme sin egen virkelighet. Det nye testamentets syn på maskulinitet er formet av et syn på maskulinitet, og ikke minst, tekstene som bidrar til å forme hvordan vi tenker om maskulinitet. Det nye testamentets tekster er viktige fordi de har bidratt til å forme det som har blitt grunnleggende syn på kjønn i den kristne kirke. Conway skriver:
“This leads to two hermeneutical points that are important for the approach taken here. First, a fundamental premise of my approach concerns the complex reciprocal relationship between text and context. Rather than assuming that literary texts reflect the historical reality, I follow literary critics in considering how text take part in the construction of reality, both in the past and the present. Texts help to shape the context of which they are part. This means that the New Testament writings are both shaped by and helped shape cultural expression of masculinity, divinity, power, and authority” | nor |