Troende muslimske kvinners kamp for anerkjennelse : Islamsk feminisme presentert gjennom Asma Barlas og Amina Wadud i vestlig feministisk kontekst

Abstract

I min masteroppgave har gjort en analyse av budskapet til noen utvalgte aktører som til dels kaller seg eller godtar betegnelsen islamske feminister. De utvalgte aktørene er Asma Barlas og Amina Wadud, og mitt forskningsmateriale har i hovedsak vært deres forfatterskap. Med bakgrunn i aktørenes budskap og anvendelse har jeg analysert deres budskap, og jeg anser det som et politisk prosjekt. Ettersom begrepet feminisme er av ”vestlig” opprinnelse har jeg ut fra ”vestlig feministisk kontekst” plassert og lokalisert islamsk feminisme som fenomen, samt problematisert denne plasseringen.

Barlas og Waduds metode og strategi er vesentlig for å kunne omtale og lokalisere islamsk feminisme, oppgaven gir derfor en redegjørelse og analyse av deres hermeneutiske tilnærming til Koranen. I lys av begrepene likestillingsfeminisme, likeverdsfeminisme og forskjellsfeminisme som jeg har hentet fra ”vestlig feministisk kontekst”, har jeg analysert Wadud og Barlas forståelse av Koranens budskap i henhold til begrepene patriarkat, vergerollen (mannen som verge overfor kvinnen), og individets status knyttet til Guds status som suveren.

I Wadud og Barlas arbeid ligger det en uttalt kritikk av vestens forhold til islam. Dette omhandler flere nivåer; samfunnsmessig, politisk og akademisk. Jeg har i denne oppgaven derfor argumentert for at deres arbeid kan anses som empowerment innad og utad. Min påstand om et potensiale for empowerment innad er basert på at de kritiserer anvendelsen av den religionen de selv tilhører. Mitt argument er at deres argumenter som er basert på den samme tradisjonen som i praksis underordner dem kan gi tyngde til de bevegelsene som aktivt jobber for endring. Kvinnebevegelser innen et islamsk rammeverk som anvender utenforliggende argumentasjon har møtt motstand. Dette som et resultat av diskursen ”islam” vs. ”Vesten”. Jeg har derfor argumentert for fruktbarheten av islamsk feminismes strategiske plassering. Mitt argument for aktørenes bidrag til empowerment utad er basert på forskning på årsaker til eksempelvis islamofobi. Dersom innrammingen av islams innhold forstyrres av troverdig argumentasjon kan dette bidra til mindre stigmatisering og muslimske kvinners handlingsrom kan potensielt utvides. Wadud og Barlas bidrag er i stor grad teoretisk og ideologisk, og jeg har derfor problematisert nytteverdien av deres arbeid. Min analyse tilsier at det eksisterer et potensiale, men at dette potensiale muligens i forhold til tidsaspekt vil gjøre seg først gjeldende i den muslimske diasporaen, særlig for muslimske kvinner bosatt i Vesten.

Vestens historiske forhold til religion har vist seg å være reflektert i feminismens historie. Det påståtte vestlige feministiske hegemoni er derfor tilsynelatende heller gjeldende i forholdet mellom religiøs feminisme vs. sekulær feminisme, framfor vestlig feminisme vs. islamsk feminisme. Det som imidlertid er et faktum er at religiøse feministiske kvinner som ”tilhører” Vesten ikke problematiseres på samme måte som feminisme knyttet til islam. Jeg mener dette viser hvordan muslimske kvinner er blitt gitt en symbolfunksjon i ”islam” vs. ”Vesten” diskursen.