Sosialarbeiderens roller - utfordringer i tverrkulturelt sosialt arbeid

Abstract

Oppgaven tar utgangspunkt i den faglige usikkerheten som sosialarbeidere synes å oppleve i arbeidet med klienter med ikke-vestlig bakgrunn. Oppgaven søker å belyse usikkerheten ved å undersøke hvordan sosialarbeiderrollene påvirkes i disse møtene. Det sosiale arbeidet i Norden har i stor grad sitt verdimessige grunnlag i velferdsstaten, og det gjøres derfor rede for noen av velferdsstatens verdimessige sider. Verdiene som beskrives er nestekjærlighet, likhet og rettferdighet, likestilling og synet på arbeid. Oppgaven beskriver videre sosialarbeiderens ulike roller slik de griper inn i hverandre og til dels står i motsetning til hverandre. Sosialarbeiderrollene som omtales er aspekter ved hjelperrollen, forvaltningsrollen, rådgiverrollen, ekspertrollen og formidlerrollen. Deretter gjøres det rede for hvordan disse rollene påvirkes i møte med ikke-vestlige klienter. For å beskrive hvordan sosialarbeiderrollene påvirkes i slike møter, brukes det kasuseksempler hentet fra sosialt arbeid på sykehus og sosialtjeneste. I kasuseksemplene opplever sosialarbeideren forvirring, ubehag og usikkerhet i situasjonen. Eksemplene gir innblikk i hvordan faglig usikkerhet kan komme til uttrykk som brudd i kommunikasjonen, i misforståelser og fare for feilbehandling. I analysedelen brukes profesjonsetiske synsvinkler for å kaste lys over problemstillingen ved å undersøke hvordan visse samfunnsmessige fenomener påvirker sosialarbeiderrollene i møtet med den aktuelle klientgruppa. Disse fenomenene er forholdet mellom ytelse og gjenytelse, omsorgens tvetydighet, kategorier og stereotypier samt forholdet mellom kollektivistisk og individualistisk tankegang. I avslutningskapittelet settes det fram noen forslag til hva som kan gjøres for å minske sosialarbeidernes faglig usikkerhet på dette feltet. Det foreslås å styrke klientenes muligheter til gjenytelser bl.a. i form av deltakelse i arbeid og andre aktiviteter. For at det tvetydige ved omsorgen kan bevisstgjøres og for å motvirke stereotypitenkning anbefales større bruk av veiledning og kollegastøtte. For å utvikle den tverrkulturell dialogen foreslås å søke inspirasjon til fornyelse i utradisjonelle kilder for sosialt arbeid. Den dialogen som foregår mellom ulike religionssamfunn i Norge, bygger på mange av de samme verdiene som sosialt arbeid. Erfaringene der dialogen står i sentrum kan også vi som sosialarbeidere ha noe å lære av.