Lærebøker i internasjonal politikk i den videregående skolen : en analyse av innhold, funksjon og form

Abstract

Oppgavens problemstilling lyder som følger: ”Hvordan kommer innhold, funksjon og form til uttrykk i ulike lærebøker om internasjonal politikk?” I faget Samfunnskunnskap (3SK-A), norsk og internasjonal politikk for den videregående skolen, benyttes tre forskjellige bøker i delen om internasjonal politikk. Disse lærebøkene utgjør denne mastergradsoppgavens empiri, og er gjenstand for analyse. Tre teoretiske innfallsvinkler benyttes i den empiriske analysen. Statsvitenskapelig teori om realisme og liberalisme brukes til å analysere lærebøkenes faglige innhold. Her drøftes innholdet i forhold til disse vitenskapelige skoleretningene. Teori om samfunnskunnskapens begrunnelser brukes i analyse av bøkenes funksjoner. Her drøftes det i hvilken grad bøkene fyller danningsfunksjoner og/eller politiske styringsfunksjoner. Pedagogisk teori med implikasjoner for stofforganisering brukes til å analysere lærebøkenes form. Her undersøkes bøkenes tekstlige strukturering av lærestoffet med teorier fra Robert Gagné, Benjamin Bloom, David Ausubel og Jerome Bruner som utgangspunkt. Til sist i analysen, tas forholdene mellom de ulike empiriske funnene opp i en samlende del. Her påpekes det hvordan innholdmessige og formmessige uttrykk påvirker framstillingenes funksjonsmessige uttrykk. En kausalmodell presenteres. Innholdsmessig tilhørighet til én av de teoretiske kategoriene (realisme eller liberalisme) har negativ effekt på danningsfunksjonen. Når det gjelder den formmessige påvirkningen på funksjonskomponenten, er det oppgaver med høye nivåer på Blooms taksonomi for læring og tilhørende internettsider med stort spenn i meningsytringer som påvirker danningsfunksjonen i positiv retning. Oppgaven avsluttes med betraktninger om implikasjoner for undervisning og videre forskning. De undervisningsmessige implikasjonene for disse empiriske funnene dreier seg om hvordan profesjonelle lærere må forholde seg til lærebøker på en kritisk, reflekterende og bevisst måte. Lærerne har makt og myndighet til å bekjempe og overstyre eventuelle svakheter ved lærebøkene når disse inngår i undervisningen. Ulike tiltak for å bøte på innholdsmessige, funksjonsmessige og formmessige svakheter tas opp i denne delen. Noen implikasjoner for tilpasset opplæring og nivådifferensierning drøftes kort. De empiriske funnene kan også ha implikasjoner for videre forskning. Oppgaven tar opp hvordan det i forlengelsen av denne mastergradsoppgaven hadde vært mulig å ta utgangspunkt i kausalmodellen (om årsakssammenhengene mellom innhold, funksjon og form) i andre typer komparative analyser av lærebøker. Samfunnskunnskapsbøker i forskjellige land hadde vært én mulighet. Samfunnskunnskapsbøker i forskjellige tidsepoker i Norge hadde vært en annen. Kulturelle og språklige barrierer trekkes fram som et problem i denne sammenhengen. En annen mulighet kunne vært å studere undervisning i samfunnskunnskap, med utgangspunkt i kausalmodellen der danningsfunksjonen utgjør den avhengige variabelen. I en slik studie ville flere bakenforliggende variabler påvirket elevenes danning. Analyse av meningsinnhold brukes som metode i denne oppgaven. Denne er en del av fenomenologien og tar sikte på å analysere menneskers forståelse av virkeligheten. I dette tilfellet dreier dette seg om lærebøkers forståelse av internasjonal politikk. Teoretiske kategorier utvikles, deretter plasseres ulike tekstelementer i ulike kategorier. Funnene drøftes til slutt.