| dc.description.abstract | PROBLEMSTILLING
Problemstillingen i arbeidet med denne oppgaven har vært følgende:
Hvilke signaler opplever elever med innvandrerbakgrunn at skolens sender, særlig via samfunnsfaget, om verdien av tilknytning til opphavskultur og til norsk kultur? Hvordan opplever elevene disse signalene, og i hvilken grad sammenfaller skolens signaler med deres opplevelse av egen identitet og tilhørighet?
Sentralt i teorigrunnlaget er forskning gjort av Berry et al. som konkluderer med at de unge med innvandrerbakgrunn som er best sosialt og psykologisk tilpasset, er de som bevarer tilhørighet til opphavskultur og samtidig føler tilhørighet til majoritetskulturen i landet de bor i. I arbeidet ønsker jeg å få innblikk i hvordan elever med innvandrerbakgrunn oppfatter skolens signalisering om verdien av tilhørighet. Jeg ønsker også innblikk i hvilke tanker de har om egen identitet, og hvorvidt det er en motsetning mellom skolens signalisering og elevenes fokus. Innblikk i dette vil være relevant i undervisningssammenheng fordi det gir innsikt i verdien av å fokusere på opphavskultur og kulturforskjeller i skolen.
METODE
Studien er en casestudie og det er kvalitativ metode som ligger til grunn for oppgaven. Intervjuguider er utarbeidet på bakgrunn av teorigrunnlaget og forprosjekt. Deretter er intervjuguidene utprøvd, redigert og gjennomført i samtale med syv informanter. Disse omfatter rektor ved den videregående skolen i Oslo som danner rammen for caset, samt seks informanter blant skolens elever. Intervjuene er analysert og danner grunnlaget for de empiriske funnene som er gjort. Formen i intervjuene har vært relativ åpen, og jeg har hele tiden forsøkt å forholde meg kritisk til hvorvidt det tilgrunnliggende teoretiske analyseverktøyet har hatt innvirkning på intervjuene og de funn som er gjort.
DATA
Undersøkelsen bygger på kvalitative data innhentet ved intervju på Oslo Katedralskole. Intervjuene har vært åpne i formen, og omfanget på intervjuene har variert fra 35 til 50 minutter. Til sammen utgjør det transkriberte materialet 42 sider. Spørsmålene i intervjuguiden bygger på det teoretiske grunnlaget, og svarene er senere analysert i forhold til dette. Det er elevenes uttalelser om skolens signalisering og egen identitet som utgjør hoveddelen av det empiriske materialet.
HOVEDKONKLUSJONER
Ledelsen ved skolen er mest opptatt av å fremme norsk kultur og norske verdier overfor sine elever og regner det ikke for skolens oppgave å formidle elevenes opphavskultur. Rektor ønsker ikke å ha egne strategier for de elevene som har innvandrerbakgrunn. Elevene opplever at skolen signaliserer at norsk kultur er viktig, men de opplever også at bakgrunnen deres trekkes inn i undervisningen, at undervisningsmaterialet beskriver flerkultur, og de deltar i diskusjoner om kulturforskjeller. Det er tydelig at lærerne, særlig i samfunnsfag, snakker med elevene om flerkulturelle emner, hvilket også læreplanen gir føringer om.
Elevene i uvalget er generelt opptatt av integrasjon og føler tilhørighet både til opphavskultur og norsk kultur. Elevene trives ved skolen og trekker frem at det er rom for ulikhet, til tross for at de føler at skolen i størst grad fokuserer på norsk kultur. Det er en spenning mellom skolens og elevenes fokus ettersom skolen signaliserer viktigheten av norsk tilhørighet i større grad, men denne spenningen er tilsynelatende ikke særlig problematisk for mine informanter som er ressurssterke og godt tilpasset. De fleste informantene har opplevd at deres bakgrunn er blitt trukket inn i undervisningen, hvilket de har gode erfaringer med.
Elever med innvandrerbakgrunn må bygge bro mellom to kulturer og finne sin egen identitet i forhold til disse. Dette identitetsarbeidet er en sosialiseringsprosess hvor skolen er viktig. Skolen bør hjelpe elevene med å tilpasse seg norsk kultur ettersom dette er viktig for videre liv i norsk samfunn. Samtidig bør skolen anerkjenne viktigheten av elevenes tilknytning til opphavskultur. Dette er viktig for elevenes psykiske tilpasning. Ved å signalisere at opphavskultur også er viktig, undervise om kulturforskjeller og oppfordre til diskusjon og refleksjon rundt kulturforskjeller og forståelse for ulikhet, kan skolen hjelpe elevene i identitetsarbeidet. | nor |