Ulikhet i skolen : om sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og elevenes prestasjoner i samfunnsfag og engasjement for politikk og samfunn

Abstract

På hvilken måte kan sosioøkonomisk status ses i sammenheng med elevenes prestasjoner i samfunnsfag, og kunnskap og engasjement for politikk og samfunn? Dette spørsmålet danner i hovedsak grunnlaget for fremstillingen. Ved å undersøke sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og prestasjoner og engasjement innenfor sentrale samfunnsfaglige kunnskapsområder, kan man oppnå kunnskap om hvordan elevens erfaringsbakgrunn påvirker holdninger, atferd og prestasjoner. Ikke minst kan funnene bidra til å belyse relevante didaktiske tiltak rettet mot samfunnsfagundervisningen. Problemstillingen blir belyst gjennom empiriske analyser av sekundærdata fra to uavhengige undersøkelser. Det ene datasettet kalles «Ung i Oslo 2006» og er fremstilt gjennom NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) Det andre datasettet er fremstilt gjennom den internasjonale demokratiundersøkelsen «ICCS 2009» (International Civic and Citizenship Education Study). Datasettene inneholder informasjon om 14-17-årige elever og deres atferd, interesser, bakgrunn, skolerelaterte holdninger osv. Oppgavens hovedfunn kan oppsummeres i lys av korte besvarelser av hypoteser: Hypotese 1: Det er en positiv sammenheng mellom sosioøkonomisk status og prestasjoner i samfunnsfag. Jeg fant støtte for hypotesen om at det er en positiv sammenheng (moderate)mellom sosioøkonomisk status og prestasjoner i samfunnsfag, målt gjennom foreldrenes yrkesstatus, utdanningsnivå og antall bøker i hjemmet. «Antall bøker i hjemmet» var den av variablene som forklarte mest varians i gjennomsnittskarakterer. Hypotese 2: Det er en positiv sammenheng mellom sosioøkonomisk status og tid brukt på lekser. Jeg fant ikke støtte for denne hypotesen. Jeg fant imidlertid en svak interaksjonseffekt mellom sosioøkonomisk status og tid brukt på lekser, det vil si at effekten av sosioøkonomisk status (på karakter i samfunnsfag) avhenger av tid brukt på lekser. Effekten av lekser er imidlertid størst for elever med lav sosioøkonomisk status. Hypotese 3: Sosioøkonomisk status er av mindre betydning for karakter i samfunnsfag enn for karakterer i matematikk, norsk skriftlig og engelsk skriftlig. Jeg fant ikke støtte for hypotesen. Sosioøkonomisk status har større betydning for karakter i matematikk enn for karakter i norsk, engelsk og samfunnsfag, men sosioøkonomisk status hadde minst betydning for karakter i norsk. Det er dessuten høye korrelasjoner mellom fagene, noe som indikerer at fagene måler en generell «skoleferdighet». Hypotese 4: Det er en positiv sammenheng mellom sosioøkonomisk status og elevens kunnskap og ferdigheter om politikk og samfunn. Jeg fant støtte for hypotesen. Kunnskap og ferdigheter er målt ved en kognitiv test om politikk, demokrati og samfunnsspørsmål, som ble utført i forbindelse med den internasjonale ICCS-undersøkelsen. Også her var «antall bøker i hjemmet» den variabelen med størst effekt på kunnskapsskår. Hypotese 5: Det er en positiv sammenheng mellom sosioøkonomisk status og elevens politiske og samfunnsmessige engasjement. Jeg fant delvis støtte for hypotesen, men korrelasjonene mellom sosioøkonomisk status og ulike indikatorer på politisk engasjement var alle svært lave. Det kan dermed diskuteres om de svake korrelasjonene har noen reell praktisk betydning. Hypotese 6: Det er en positiv sammenheng mellom foreldres interesse for politikk og samfunnsspørsmål og elevens interesse for politikk og samfunnsspørsmål. Jeg fant støtte for hypotesen. Funnet indikerer at foreldrene fungerer som sentrale politiske sosialiseringsagenter. Dessuten ble den relative betydningen av sosioøkonomisk status for kunnskapsskår vurdert opp i mot noen sentrale forhold ved skolen og eleven selv. Her hadde sosioøkonomisk status mindre betydning enn antatt. Resultatene er blitt drøftet i lys av perspektiver fra ulike fagfelt, først og fremst gjennom psykologiske, pedagogiske og sosiologiske perspektiver. Resultatene ledet også ut i noen didaktiske refleksjoner rundt undervisningen i samfunnsfag.