Utdanningsvalg : "tilrettelegging for elevens valg av utdanning og yrke - også en oppgave for den videregående opplæringen"

Abstract

Yrkesorienteringen har eksistert siden starten av 1900-tallet. I 1950-årene ble yrkesorienteringen en del av skolens virksomhet i Norge. Økt spesialisering i arbeidslivet og på utdanningsfeltet gjør at elevens valgprosess er blitt mer kompleks sammenlignet med forholdene i industrisamfunnet. Utdanningseksplosjonen på 1990-tallet har medført at flere studerer videre etter å ha fullført videregående opplæring. I så måte har elevens valgprosess blitt forlenget. Et av skolens mål er å tilrettelegge for elevens fremtidige valg av utdanning og yrke. Opprettelsen av faget Utdanningsvalg i ungdomsskolen og frafallet i den videregående opplæringen har fått mye oppmerksomhet. Denne masteroppgaven vil ha som mål å se tilrettelegging i et helhetsperspektiv, som inkluderer den videregående opplæringen. Nærmere bestemt er det opplæringen i Samfunnsfag på to videregående skoler som vil bli vurdert. På bakgrunn av dette foreligger følgende problemstilling:

Hvordan tilrettelegger den videregående opplæringen for elevens fremtidige valg av utdanning og yrke, og hvordan påvirkes elevens identitetskonstruksjon i valgprosessen?

I tillegg vil viktige underspørsmål bli besvart i analysedelen. Forskningsspørsmålene vil bli besvart gjennom bruk av kvalitative intervjuer. Ut i fra en fenomenologisk tilnærming er elever og lærere ved to videregående skoler på Østlandet blitt intervjuet. I oppgaven blir funnene fra intervjuene sett i lys av sosiologisk teorier som omhandler utdanningsvalg og identitetskonstruksjon.

Elevens opplevelser av egen valgprosess fremstår forskjellig, der noen er mer sikre enn andre på hva de vil gjøre i fremtiden. I en eller annen grad er alle usikre på hva fremtiden vil bringe. Denne usikkerheten har de tatt med seg fra ungdomskolen inn i den videregående opplæringen.

Elevene vet hva som interesserer dem, men har mangelfull kunnskap om fremtidig utdanningsløp og yrkesliv. Usikkerheten om hva som venter påvirker elevens identitetskonstruksjon. Påvirkningen fra eksterne aktører fremstår som ønskelig for de usikre elevene. Særlig foreldrene blir tatt med på råd i den enkeltes valgprosess. Sett i lys av Ziehes og Giddens modernitetsteorier kan en her se at tradisjonen fortsatt spiller en rolle i og med at foreldrene påvirker. Skolen spiller her en liten rolle i elevens valg av utdanning og yrke. Elevene påpeker at valgprosessen er deres eget ansvar, men at deres prioriteringer omfatter situasjonen ”Her og nå” der valg av utdanning og yrke kan utsettes til etter endt videregående opplæring. Elevens identitet preges av en fleksibilitet fordi forandringer av preferanser knyttet til utdanning og yrke vil endres.

Elevene konstruerer trygghet i valgprosess ved å sammenligne seg med andre elever og lærere. Elevenes positive syn på fremtiden bygger på at det er vanlig å utsette valg, og at man tilslutt finner ut hva man vil. Lav arbeidsledighet og gode muligheter for å ta opp fag etter videregående opplæring er kjennetegn ved samfunnet som legitimerer det å utsette valg. På den andre siden er lavere studielån, økt motivasjon og retning i det pågående arbeidet med fag i den videregående skolen argumenter som kan brukes til inntekt for de individuelle fordelene ved en effektiv valgprosess.