Abstract
Denne masteroppgaven i samfunnsfagdidaktikk, skrevet høsten 2010, tar for seg hvorvidt det ligger en sosialiserende funksjon i samfunnsfaget. Forskningsspørsmålet jeg forholder meg til er “Kan deltakelse i samfunnsfaget på skolen bidra til å gjøre minoritetselever til mer sosialiserte medborgere av det norske samfunn”? En lærer jeg intervjuet i forbindelse med den empiriske undersøkelsen mente at sosialisering er noe som skjer “fra barnsben og oppover”, noe som også ble navnet på oppgaven. Anton Hoëms teorier om sosialisering, samt Thor Ola Engens videreføring av disse teoriene, danner mye av grunnlaget for denne oppgaven. Jeg har dessuten valgt å gå nærmere inn på enkelte begreper, spesielt sosialisering, medborgerskap og flerkulturelle samfunn. Mye av teorien som er blitt benyttet har vært en viktig del av samfunnsfagdidaktikken ved Universitetet i Oslo. Samtidig har jeg gjennom praksis og annen lærdom fra lektor- programmet fattet en interesse for minoritetsspråklige elevers situasjon i skolen.
Asbjørn Johannessens bok Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode har vært viktig for å avgjøre hva slags metode jeg skulle benytte meg av i oppgaven, og hvordan jeg skulle gå fram. På bakgrunn av dette, har jeg valgt en kvalitativ tilnærming som videre kan sies å være fenomenologisk. De innsamlede data omfatter intervju av to lærere i samfunnsfag, intervju av en fokusgruppe med fem minoritetsspråklige elever, samt observasjon av en klasse i samfunnsfag. Data er samlet inn ved en ungdomsskole på Østlandet.
Lærere og elever som deltok i undersøkelsen ga meg et godt empirisk utgangspunkt. Jeg har forsøkt å knytte lærernes erfaringer til teori som inngår i Hoëms sosialiseringsmodeller. Data fra lærerne har jeg også koblet til teorier om en flerkulturell undervisningsform. Eksempelvis, trakk en lærer fram viktigheten av minoritetselevenes erfaringer, og elevenes kunnskap om andre kulturer. Samtidig uttalte lærerne at samfunnsfaget kunne inneha en sosialiserende funksjon, men da gjerne i kombinasjon med andre fag i skolen og samfunnet utenfor. Minoritetselevene fra fokusgruppen kom med uttalelser som at samfunnsfaget i skolen er “gøy”. Flere elever mente samfunnsfaget var interessant fordi elevene kunne trekke inn deres egen kunnskap og erfaring, samt dele dette med resten av klassen. Derimot hadde den ene av de fem elevene hatt en dårlig erfaring med å trekke inn nyheter fra sitt opprinnelige land. Denne eleven mente det han tok opp ikke ble akseptert som relevant og viktig for læreren.
Situasjoner hvor elev og lærer ikke møtes på en god måte, og hvor referanserammene er ulike, mener jeg kan gi et negativt utslag for eleven. Ved gjentakelse av slike erfaringer, så tror jeg en elev kan havne i det som Hoëm kaller for en desosialiseringsprosess. Derfor har jeg også trukket inn en artikkel skrevet av Gutierrez og Rymes. Artikkelen mener jeg handler om dialog og det å imøtekomme elevene. De mulighetene en minoritetsspråklig elev har for å kunne trekke inn egne erfaringer i samfunnsfaget tror jeg kan føre til at eleven blir mer inkludert. Deltakelse i faget mener jeg dermed å kunne ha en viss sosialiserende funksjon.
Anerkjennelsen en elev får fra lærer og andre elever er av betydning for sosialiseringsforløpet. Avvisning av en elev kan føre til mer usikkerhet, og vil dermed ikke ha den samme sosialiserende funksjonen som hvis det er samsvar mellom verdier og interesser. Det kan virke som om at det er mer positivt for eleven om læreren benytter en undervisningsform som har en mer inkluderende funksjon. Hoëm kommer i boken Sosialisering fram til at de fleste elevene enten befinner seg i en fase hvor det forgår en forsterkende og god sosialisering, eller motsatt, at elevene sosialiseres i svært liten grad. I min undersøkelse av minoritetsspråklige elever kommer jeg fram til noe annet, da det kan tyde på at elevene i større grad befinner seg på et mellomstadium, forklart som desosialisering eller resosialisering, blant annet fordi elevene fra før ikke innehar alle de samme verdiene som samfunnsfaget fremmer.
Jeg konkluderer med at samfunnsfaget har en sosialiserende funksjon for minoritetsspråklige elever, og er i større grad et fag som kanskje også er mer sosialiserende enn flere andre skolefag. Derimot er det nødvendig med et samspill med andre fag, skolen som helhet og andre komponenter for å skape god sosialisering. Aktivt medborgerskap er noe faget kan bidra til, og minoritetselevene mente de kunne ha god nytte av faget for å forstå dagens samfunn. Elevene følte seg også relativt trygge i klassesammenheng og ga uttrykk for at de tør å ytre egne meninger, til tross for at de tilhørte minoriteten. Andre funn som kan trekkes fram, er at de minoritetsspråklige elevene i undersøkelsen hadde problemer med flere vanskelige ord i samfunnsfaget, men at faget samtidig ble erfart som interessant og viktig.