Diskusjon og demokratisk dannelse : om deliberasjonens kår i et samfunnsfagsklasserom

Abstract

Problemområde, teori og problemstillinger: Utformingen av det teoretiske rammeverket redegjør for den demokratiske dannelse i lys av ulike demokratimodeller og kommer gjennom etisk-logiske drøftninger fram til at Habermas ideal om deliberativt demokrati også bør være den demokratiske dannelsens ideal. Ut fra dette utgangspunktet hevder jeg så at praktisering av diskusjoner om politisk-etiske spørsmål må være en vesentlig forutsetning for å kunne bygge demokratisk dannelse hos elevene. Derfor får dette forskningsprosjektet følgende problemstilling:

"Hvordan diskuterer elever i den videregående skolen samfunnsfaglige spørsmål, og i hvilken grad samsvarer denne praksisen med Habermas teoretiske kriterier for kommunikativ rasjonalitet?"

Empirien skal riktignok vise at diskusjoner ikke forekommer i skoleklassen som jeg har observert, dermed faller mange av forutsetningene for å kunne besvare forskningsspørsmålet bort. Men, dette pulveriserer likevel ikke studiens eksistensberettigelse. Mangelen på diskusjon er nemlig et viktig funn fordi det indikerer at forutsetningene for deliberasjon i klasserommet ikke er til stede. Dermed gjør studien en kursendring i metode - og analysedelen. Målet blir her å gi årsaksforklaringer til den manglende diskusjonsaktiviteten i klassen. Framfor å se på hvordan debatter praktiseres ser jeg derfor heller på årsaker til at elevene ikke trer inn i dem. Denne studien forsøker altså å belyse og begrunne noen forutsetninger for at deliberasjon skal kunne forekomme, i lys av Habermas teori om kommunikativ rasjonalitet. Målet er å produsere nyttig kunnskap for lærere og didaktikeres praktiske arbeid for realisering av demokratisk dannelse gjennom samfunnsfagsundervisningen.

Metode/data: Jeg anlegger en kvalitativ tilnærming til problemområdet. Da min analyseenhet er en skoleklasse inkludert deres lærer, kvalifiserer det for å karakterisere utformingen som et enkelt-case-design med èn analyseenhet. For å få innblikk i klassens debattpraksis har jeg primært valgt å bruke passiv klasseromsobservasjon ved hjelp av filmopptak som den primære datainnsamlingsmetoden. Jeg har også utført et intervju med læreren, i tillegg til et gruppeintervju med elevene. Disse tre datakildene anvendes i en metodetriangulering i oppgavens analysedel.

Resultater/hovedkonklusjoner: I analysen blir det tydelig at læreren står som et stort hinder for elevenes vilje og muligheter for å praktisere deliberasjon. Et oppsiktsvekkende funn, da jeg i teorikapitlet implisitt antar at elevrelaterte faktorer vil utgjøre det største hinderet for deliberativ meningsbrytning i klasserommet og ikke læreren som en jo kunne forvente var tilretteleggeren for deliberative prosesser. Kort oppsummert viser funnene for det første at lærerens språkbruk ikke blir forstått av elevene. Dermed oppfatter de fagstoffet som kodet og utilgjengelig. Læreren bryter da Habermas første kriterium for kommunikativ rasjonalitet, nemlig å gjøre seg forstått hos mottakeren. For det andre oppleves lærerens manglende respons på elevutsagn som negative sanksjoner mot deliberativ deltagelse. Elevene føler ikke at deres autentiske meninger fra deres egen livsverden tas på alvor, dermed demotiverer lærerresponsen elevene ytterligere fra demokratisk deltagelse. Her bryter læreren Habermas andre kriterium for kommunikativ rasjonalitet, nemlig kravet om vennlighet, åpenhet og velvillighet i kropps – og verbalspråk. Det tredje funnet viser at undervisningen ikke gir elevene tilstrekkelige forkunnskaper til å kunne diskutere faglige spørsmål. Dette resulterer både i ensidig argumentasjon og følelse av faglig utilstrekkelighet. I forlengelsen av dette ser vi for det fjerde at mange arbeidsoppgaver er uoverkommelige, slik at de færreste elevene opplever mestringsopplevelser i møtet med fagstoffet. I sum fungerer lærerens undervisning demotiverende for elevers eventuelle ønsker om å delta i klasseromsdiskusjoner.