Problemorientert undervisning i samfunnsfag : Læreres bruk av problemorientert undervisning i samfunnsfag på studiespesialiserende og yrkesfaglige utdanningsprogram

Abstract

”Det viktigste målet med all undervisning må være at elevene skal kunne klare seg utenfor klasserommet”, sier Harald Frode Skram. For å delta i kunnskapssamfunnet må elevene kunne innhente informasjon og omgjøre den til kunnskap. Dette kan de lære seg ved problemorientert undervisning (POU). Forskning viser imidlertid at elevenes forutsetninger er ulike på studiespesialiserende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Med bakgrunn i dette ble det utledet følgende problemstilling for oppgaven:

Opplever lærere at deres egen bruk av POU i samfunnsfag varierer mellom studiespesialiserende og yrkesfaglige utdanningsprogram?

For å studere dette, er tidligere forskning og teorigrunnlaget til POU benyttet som utgangspunkt. Kvalitativ metode ligger til grunn for studien, og problemstillingen ble forsøkt besvart gjennom et komparativt fler-case-design. Syv lærere fra videregående skoler i Oslo og Bærum ble intervjuet. Lærerne hadde erfaring med undervisning i samfunnsfag på både studiespesialiserende og yrkesfaglige utdanningsprogram. De gjorde selv sammenlikningen av sin egen bruk av POU på de ulike utdanningsprogrammene, slik at jeg kun trengte å gjøre en sammenlikning av lærerne. Teorigrunnlaget til POU ble operasjonalisert i syv kategorier. Disse kategoriene ble brukt som utgangspunkt i utarbeidelsen av intervjuguiden, og man kan altså si at spørsmålene i intervjuguiden er konkretiseringer av POUs operasjonaliserte kategorier. Med den hensikt å gjøre fremstillingen av studiens funn oversiktelig, er oppgavens analyse- og diskusjonskapittel oppdelt etter de samme operasjonaliserte kategoriene.

Undersøkelsen viser at lærerne opplever forutsetningene til elevene som svært ulike på studiespesialiserende og yrkesfaglige utdanningsprogram, det være seg forkunnskaper, kognitive og praktiske ferdigheter, motivasjon og tro på mestring. I tillegg er klassemiljøet på de forskjellige utdanningsprogrammene av ulik karakter. Til sammen opplever lærerne kulturen for POU som langt bedre på studiespesialiserende enn på yrkesfag. Lærernes opplevelser av elevenes forutsetninger, og klasseromsmiljøet på de forskjellige utdanningsprogrammene, legger føringer både for deres forventninger til og ambisjoner for elevene. Lærernes ambisjoner påvirkes også av nytteverdien de ser i POU for elevene. Fokuset i samfunnsfag på yrkesfag synes å være å trene elevene i konkrete situasjoner som de vil møte i sin hverdag. Fokuset på studiespesialiserende synes derimot å være å forberede elevene på høyere utdanning, ved å trene dem i høyere ordens tenkning og problemorienterte ferdigheter. Sagt på en annen måte synes det som om elevene på studiespesialiserende får langt mer POU enn elevene på yrkesfag, grunnet lærernes opplevelse av elevenes forutsetninger og klasseromsmiljø, samt lærernes ambisjoner for elevene. Årsakene til mindre POU på yrkesfag kan imidlertid også ligge på lærerens personlige plan på den måten at det synes som om de mangler kunnskaper om POU. I tillegg brukes metoden mindre på yrkesfag fordi lærerne opplever et mindre verdibytte der enn på studiespesialiserende. Lærerne mener at elevene på studiespesialiserende har tilpasset seg skolen, mens skolen må tilpasse seg yrkesfagelevene. Det kreves med andre ord mer tid og krefter av lærerne i undervisningen på yrkesfag, og de føler dessuten at de får mer tilbake av elevene i sin undervisning på studiespesialiserende. Funnene viser i sin helhet at mulighetene og begrensningene for POU påvirkes av det gjensidige forholdet mellom læreren og elevene, og at dette gjensidige forholdet fører til mer POU på studiespesialiserende enn på yrkesfaglige utdanningsprogram.

Til slutt i oppgaven fremmes noen didaktiske refleksjoner, og noen potensielle nye forskningsspørsmål beskrives. Hvordan verdibyttet kan økes gjensidig for både elevene og lærerne på yrkesfag, fremholdes eksempelvis som et viktig område for forskning. En yrkesretting av lærere internt på skolene legges frem som et forslag, basert på lærernes tanker og et konkret eksempel fra en av informantenes undervisning.