"Det handler om å gi elevene byggesteiner" : En klasseromsstudie av bruk av samfunnsfaglige begreper i Politikk og menneskerettigheter

Abstract

Temaet for denne oppgaven er bruken av samfunnsfaglige begreper i undervisningen i samfunnskunnskap. Problemstillingen er som følger: ” Hvordan introduserer læreren i programfaget Politikk og menneskerettigheter sentrale fagbegreper - og hva kan lærerens begrepsbehandling bety for elevenes erfaring av undervisningen?” Fagbegrepene utgjør en viktig del av all samfunnskunnskap, og spesielt i samfunnsfagene i den videregående skole. Formålet med denne oppgaven er å bidra med kunnskap om klasseromspraksis i samfunnskunnskap og om mulige betydninger av lærerens rolle i klasserommet. Slik kunnskap kan benyttes i lærerutdanning og av skoleledere og lærere for å bevisstgjøre seg sin egen praksis og eventuelt ta grep for å endre eller forbedre denne generelt sett eller på bestemte områder. Det er gjort svært lite klasseromsforskning i samfunnskunnskap, og slik forskning har ikke blitt benyttet i denne oppgaven. Heller brukes viktige bidrag fra teorien for å belyse og diskutere empirien. David P. Ausubel og Lev S. Vygotsky er de mest sentrale teoretikerne. Denne undersøkelsen er en kvalitativ observasjonsstudie med et delvis fenomenologisk utgangspunkt. Min rolle i klasserommet var som tilstedeværende observatør, det vil si at jeg var ikke-deltakende i undervisningen. Empirien som utgjør utgangspunktet i oppgaven er innhentet via observasjonsstudier i en klasse ved en norsk videregående skole, i tillegg til samtaler med klassens faglærer i faget Politikk og menneskerettigheter. Lydopptak og feltnotater utgjør dokumentasjonen fra undersøkelsen. Analysen tar utgangspunkt i kategorier basert på mønstre i datamaterialet, og en pendling mellom teori og empiri De samfunnsfaglige begrepene er sentrale for undervisningen i samfunnskunnskap, og denne oppgaven viser både muligheter og utfordringer når det gjelder det å undervise både i og med disse begrepene. Undersøkelsen gir ikke grunnlag for brede konklusjoner og store funn. Den bidrar imidlertid til å belyse viktige didaktiske spørsmål sammen med sentral teori. Samtidig fører diskusjonene av empiri og teori til at nye spørsmål stilles. Noen av disse spørsmålene er forsøkt besvart i oppgaven, andre står igjen til andre forskningsprosjekter. Empirien i denne oppgaven viser betydningen av læreren og hans eller hennes hensikter og valg både for hvordan undervisningen forløper og hvordan elevene erfarer undervisningen. Lærerens språk er særlig viktig for undervisningen og for begrepslæringen, og går som en rød tråd gjennom hele oppgaven.