Elevevaluering av lærere : utviklingsverktøy eller kontrollinstrument?

Abstract

Problemstilling Obligatorisk elevevaluering av lærere ble innført i de videregående skolene i Oslo fra høsten 2008. I min studie har jeg undersøkt hvordan noen av interessentene til videregående skole forholder seg til evalueringene. Interessentene omfatter i første rekke skoleeier og etatsnivå, skoleledere, lærere og elever. Jeg har først og fremst konsentrert meg om skoleledernivået.

Som teoretisk utgangspunkt har jeg primært anvendt accountability- eller ansvarsstyringsteori. I tillegg inngår noe teori om relasjonell ledelse, og jeg har anvendt grunnleggende markedsteori.

Studiens formål er primært å undersøke hvordan elevevaluering av lærere er erfart på to relativt like videregående skoler i Oslo. Disse to skolene hadde en viss erfaring med evaluering av læringsmiljø og undervisning fra tidligere, og den uttrykte motstanden mot evalueringene var lav.

Metode Jeg har gjennomført tre semistrukturerte dybdeintervjuer med informanter. I sammenheng med oppfølging av lærerevalueringene på egen skole, har jeg gjort systematiske notater fra egen praksis, knyttet til introduksjon, gjennomføring og oppfølging av evalueringene. I tillegg har jeg analysert utsagn, særlig fra lærere, som framkom i massemedia høsten 2008.

Datakilder Primærkildene er de tre dybdeintervjuene, i tillegg til mine egne praksisnotater. Jeg har benyttet notatene sammen med intervju med mellomleder og rektor, som inntak til lærernes erfaringer med lærerevalueringene. Som sekundærkilder har jeg her benyttet utsagn i massemedia.

I tillegg har jeg hatt tilgang til styringsdokumentene som ble utarbeidet for lærerevalueringssystemet. Undervisningsevaluering fikk relativt mye oppmerksomhet i massemedia da det ble introdusert i Oslo, og medieklipp utgjør derfor en del av datagrunnlaget.

Resultater Hovedkonklusjonen er at elevevaluering av lærere først og fremst oppfattes som innholdsstyring av undervisningen, hvor hovedformålet er å avdekke kvalitetssvikt i undervisningsprosessen. Evalueringene erfares som ledd i en hierarkisk-byråkratisk ansvarsstyring, som i Oslo omfatter sterk vekt på målinger av prosess og kvalitet.

Datamaterialet viser at det eksisterer flere oppfatninger om hvem disse evalueringene er viktigst for, skolene eller skoleeier. Jeg finner lite støtte i datamaterialet i forhold til å si at lærerevalueringene bidrar vesentlig i en organisasjonslæringsprosess. Men lærernes profesjonalitet styrkes gjennom at lærerevaluering i Oslo inngår som en kvalitetssikrende prosess innenfor et hierarkisk-byråkratisk ansvarsstyringsperspektiv, hvor vi finner ansatser til standarder for hva som forventes skal inngå i god opplæring.