Hvordan brukes resultatene fra Elevundersøkelsen for å utvikle skolens pedagogiske praksis

Abstract

Tema er ledelse av skoleutvikling. Problemstilling: Hvordan bruker rektor resultatene fra Elevundersøkelsen for å utvikle skolens pedagogiske praksis? Formålet med undersøkelsen er å finne ut hvordan Elevundersøkelsen benyttes i den enkelte skoles utviklingsarbeid, om Elevundersøkelsen kan sees på som et verktøy/redskap for ledelse av skoleutvikling og hvordan ledelse og lederskap utøves i denne sammenheng.

Jeg har benyttet distribuert ledelse som hovedperspektiv og teoretisk ramme. Det viktigste bidraget dette perspektivet gir mitt materiale, er forståelsen av ledelse som samhandling mellom ulike aktører i organisasjonen. Videre benyttet jeg aktivitetsteori og Engeströms modell av et aktivitetssystem for presentasjon av mine data og analyser.

Jeg valgte å gjennomføre et kvalitativt forskningsintervju, semistrukturert. Det vil si at jeg benyttet en intervjuguide inndelt i syv temaer – der hovedtemaene hadde fokus på hvem, hva, hvordan, når og hvorfor. Denne ble tilsendt tre rektorer i videregående skole i Akershus i forkant av intervjuene.

Handlingsrommet rektor har for skoleutvikling/utvikling av pedagogisk praksis ligger innenfor en ytre grense som settes av lover og forskrifter herunder læreplaner, men også rammer satt av skoleeier. I tillegg vil den enkelte skole ha sin egen indre grense for utvikling som settes av skolens historie og kultur, organisasjonsstruktur, planer, undervisningsmetoder og aktørberedskap. Ovennevnte utgjør konteksten aktiviteten foregår i – og gir muligheter som konstituerer ledelse på bestemte måter.

Resultatet av min undersøkelse viser at: - aktivitetene som settes i gang og verktøyene som benyttes er ulike i de tre skolene. - det er enighet om at Elevundersøkelsen kan sees på som et verktøy/redskap for ledelse av skoleutvikling. Den gir dokumentert informasjon om pedagogisk praksis – og er sånn sett et godt utgangspunkt for avklaring av videre utvikling av pedagogisk praksis. - rektorene involverer lærerne og elevene i ulik grad ved de tre skolene. Den skolen som involverer aktørene i størst grad er den skolen der det ser ut til at de får en ønsket endring av pedagogisk praksis - noe resultatene fra Elevundersøkelsen året etter viser.