Abstract
Temaet for denne masteroppgaven er dialogen som ledelsesverktøy i samspillet mellom ledere og medarbeidere. Formålet er å få en videre forståelse av hvordan skoleledere kan bruke dialogen som ledelsesverktøy for å skape god kultur for læring slik at både elever, lærere og ledelsen utvikler seg og lærer sammen. Ut ifra dette har vi følgende problemstilling: Hvordan kan vi forstå dialogen som ledelsesverktøy, og hvilke utfordringer møter skoleleder i dialoger med medarbeidere i organisasjonen? For å konkretisere dette har vi valgt følgende forskningsspørsmål: På hvilke måter påvirker ulike kontekster dialogen som ledelsesverktøy mellom leder og medarbeidere? Og hvilke spenningsdimensjoner kan identifiseres i dialoger mellom aktørene?
Vi har valgt et sosiokulturelt perspektiv, med fokus på læring og samhandling. Dialogen står sentralt. Vårt teoritilfang består blant annet av, Olga Dysthe, Mikhail Bakhtin, Ragnar Rommetveit, Per Linell og Sissel R. Lysklett. Innenfor ledelse har vi hatt fokus på den faglig- pedagogiske ledelsen. Nyttige bidragsytere har vært Cato og Carl Cato Wadel, Jan Spurkeland, Jorunn Møller og Hege Myhre. Vi har også benyttet oss av Peter Senge og Andy Hargreaves for å forstå begrepet den lærende organisasjon og skolekultur.
Vårt bidrag med denne masteroppgaven er å være en stemme inn i dagens styringsdiskurs i skolen hvor mål og middel tenkningen altså Karlsens(2006) målstyringsdiskurs har fått en dominerende plass. Vi håper å kunne være en motvekt mot dette ved å legge vekt på samspillet og relasjonen mellom ledere og medarbeidere. Hvor dialogen blir brukt som et verktøy som utgangspunkt for læring og utvikling.
Vi har benyttet oss av et fenomenologisk forskningsdesign og kvalitativ metode hvor vi gjennom en metodetriangulering har foretatt intervju og observasjon ved en videregående skole, samt en dokumentanalyse av en kvantitativ undersøkelse for å innhente data. Caset er en videregående skole, utvalget er en skoleleder, en lærer samt deltakerne i de to møtene. Vi har observert samspillet mellom leder og medarbeidere i møter, samt intervjuet skoleleder og en av medarbeiderne hennes for å forstå dialogen som ledelsesverktøy.
Skoleleder har mange og komplekse utfordringer i sin skolehverdag. I tillegg til de ”daglige” utfordringene i forbindelse med drift av skolen, legger blant annet de politiske myndighetene og skoleeier føringer og forventninger til hva skoleleder skal være og hva skoleleder skal gjøre. Krav om tydelig lederskap, skape kultur for læring, ansvarlighet knyttet opp mot elevresultater og tilpasset opplæring er bare noen få eksempler. Disse faktorene er en del av konteksten som skoleleder må forholde seg til og som vi antar er med på å prege hennes relasjon og interaksjon med sine medarbeidere.
Vi har identifisert en del faktorer som skoleleder møter i sin hverdag knyttet til bruken av dialogen som ledelsesverktøy. Vi har valgt å dele disse inn i følgende utfordringer: Relasjonelle og emosjonelle, kontekstuelle og profesjonelle utfordringer. Følgende spenningsdimensjoner knytter vi opp til utfordringene: monolog og dialog, intersubjektivitet og alteritet og symmetri og asymmetri.
Vi mener å ha sett at sakens natur er en kontekstuell utfordring som påvirker dialogen som ledelsesverktøy. Jo mer kompleks saken er, jo større krav stilles det til lederen, kan det se ut som. Kunnskap om sak og en personlig trygghet i sin ledelsesutøvelse, vil etter vår mening, være av stor betydning for å lykkes når vanskelige temaer skal tas opp.
I tillegg vil vi trekke inn betydningen av det å ta en annens perspektiv og innføre nye perspektiver for å skape utvikling og læring. De ulike aktørene og relasjonene dem i mellom ser også ut til å ha betydning.
Gjensidig tillit og respekt aktørene i mellom ser for oss ut til å være en faktor som skaper grunnlag for dialog og utvikling gjennom dialog. Svekket tillit mellom aktørene, antar vi har en påvirkning på den makten og legitimiteten lederen innehar eller bør inneha. Mangel på tydelighet og lite bruk av det autoritative ordet kan være med på å forskyve maktforhold. Skolekultur er også en sentral faktor for dialogen. Det å skape rom for refleksjon og kultur for å dele ulike meninger og perspektiver, samt å være seg bevist den asymmetrien som kan være tilstede, blir viktige faktorer for oss som skoleledere å ta hensyn til i en dialogisk forståelse av ledelse.
Funnene våre viser at leder bør strukturere dialogen, klargjøre holdninger, gjøre motsetninger tydelige, og avgjøre om det er det rom for konsensus. Skoleleder må våge å gi rom for dialogiske arbeidsformer.
Vi mener å ha identifisert noen sentrale utfordringer som kan være avgjørende for bruken av dialogen som ledelsesverktøy. For det første bør i, slik vi ser det, skolelederen og de andre aktørene ha et dialogisk grunnsyn. For det andre bør lederen ha vilje og ønske om å se