Elevsamtaler på barnetrinnet - et verktøyfor læring? : elevsamtalens formål og funksjon som en del av skolens vurderingsarbeid

Abstract

Problemområde/problemstillinger:

Internasjonale og nasjonale forskningsarbeider viser til at elevvurderingen er en viktig del av elevenes læringsprosess. Flere av disse arbeidene argumenterer for et vurderingssystem som støtter oppunder elevens videre læring - vurdering for læring. Videre finner vi argumentasjon for at denne typen vurdering bør foregå i en dialog mellom lærer og elev. Jeg finner allikevel lite forskning som beskriver hvordan denne dialogen kan foregå i praksis. Formålet med denne oppgaven er derfor å beskrive og forstå hvordan elevsamtalen praktiseres, og på hvilken måte den inngår som en del av skolens vurderingsarbeid. Videre ønsker jeg å gjøre rede for hvordan denne praksisen henger sammen med hvordan skolens vurderingsarbeid ledes. Jeg har følgelig utarbeidet to problemstillinger:

1.Hvilket formål og funksjon har elevsamtalen i skolens vurderingsarbeid slik den praktiseres på barnetrinnet?

2.På hvilken måte ledes skolens vurderingsarbeid?

Metode:

Jeg har valgt et fenomenologisk design på oppgaven. Dette er et kvalitativt design, og innebærer at jeg ønsker å sette meg inn i informantenes forståelse og tolkning av fenomenene jeg ønsker å undersøke. Som hovedmetode har jeg benyttet meg av semi-strukturerte forskningsintervjuer, som innebærer at jeg til en viss grad lar informantenes svar styre retningen i intervjuet. I tillegg har jeg foretatt observasjoner av praksis for å tilføre oppgaven ytterligere ”dybde”.

Data/Kilder:

Undersøkelsesenheten er valgt utifra kriterier jeg mente var viktig å oppfylle i forhold til å besvare problemstillingen min:

1.En barneskole som har jevnlige elevsamtaler.

2.En barneskole der elevsamtalen inngår som en viktig del i skolens vurderingsarbeid.

3.En barneskole der lederen bevisst har lagt opp til at elevsamtalen er en del av skolens vurderingsstrategi.

Videre har jeg valgt 5 informanter som arbeider på denne skolen: Rektor, to lærere og to elever. Informantene er valgt ut i fra et strategisk perspektiv – jeg ønsket informanter som kunne gi meg mest mulig fyldige beskrivelser av fenomenene jeg undersøker.

Resultater/hovedkonklusjoner:

Undersøkelsen viser at elevsamtalen er en integrert del av vurderingsarbeidet ved den undersøkte skolen. Informantene legger mest vekt på elevsamtalens summative funksjon, det vil si at den skaffer til veie informasjon om hva elevene kan, faglig og sosialt. Videre viser de til at elevsamtalen i større grad ble brukt formativt tidligere. Dette har imidlertid blitt nedprioritert grunnet mindre ressurser.

Allikevel er grunn til å tro at elevsamtalen, slik den gjennomføres på den undersøkte skolen, vil kunne være en godt egnet arena for å hjelpe elevene til å reflektere over egen faglig- og sosial utvikling, og dermed også kunne være med på å styrke elevenes læringsutbytte. I så måte vil den kunne være et meget viktig bidrag i skolens vurderingsarbeid. Informantene opplever også at egne kommunikative ferdigheter er viktige i forhold til å kunne stille spørsmål som får elevene til å reflektere.

Det kan imidlertid oppfattes som problematisk at vurderingskriterier knyttet til elevenes mål kun er utarbeidet på ett nivå. Dette vil sannsynligvis gjøre det vanskelig for svake elever å oppnå høy grad av måloppnåelse.

Videre viser undersøkelsen at elevsamtalen har en viktig funksjon i forhold til samarbeidet mellom skole og hjem. Først og fremst fordi den gir lærerne en mulighet til å gi de foresatte valid informasjon om elevenes faglige og sosiale utvikling, noe som setter foreldrene bedre i stand til å hjelpe elevene med skolearbeid hjemme. I tillegg opplever lærerne at de får en bedre oversikt over elevenes hjemmesituasjon og kan således danne seg et mer helhetlig bilde av eleven, noe som er nyttig for å utnytte elevens sterke sider. Informantene påpeker også at elevsamtalen er et viktig verktøy for å bygge gode relasjoner mellom lærer og elev. Dette er i seg selv verdifullt da vi vet mye om at denne relasjonen har stor betydning for elevenes læring (Hattie, 2009).

Rektor er opptatt av å utøve et ytre lederskap i forhold til å legge til rette for at vurderingssystemet ved skolen videreutvikles. Samtidig er han opptatt av at lærerne må utøve et indre lederskap ved å være aktive og styre arbeidet innenfra. Videre prøver han å gi dette arbeidet legitimitet i personalet, blant annet ved å legge opp til pedagogiske diskusjoner der elevvurdering og elevsamtalen inngår som viktig tema. Han har også definert bruken av elevsamtalen som en del av undervisningen, noe som trolig er med på å legitimere tidsbruken.

Både rektor og lærere opplever at den ytre formelle styringen av skolen er med på å begrense handlingsrommet i forhold til skolens vurderingspraksis. Spesielt oppleves redusert ressurstilgang og en økende grad av statlig styring i form av lærerplaner og prøver som begrensende faktorer. Imidlertid er det mye som tyder på at aktørberedskapen ved skolen er høy og at rektor har muligheten til å utnytte skolens handlingsrom i størst mulig grad. Dette kan vise seg å være viktig når kommunen den undersøkte skolen hører inn under, er i ferd med å utarbeide et felles obligatorisk vurderingssystem.