Allmenndannelse i folkehøgskolen : hva er den norske folkehøgskoles dannelsesideal i 2008?

Abstract

Problemområde/problemstilling Hva er den norske folkehøgskolens dannelsesideal i 2008? Hvordan kommer allmenndannelse til uttrykk og blir reflektert i skolenes formål og verdigrunnlag?

Bakgrunn Oppgaven har til hensikt å bidra til debatten om legitimering av folkehøgskolen som et viktig tilbud til spesielt unge voksne, et tilbud hvor dannelsesprosesser er det sentrale formål. Likeledes kan oppgaven være et innspill til de enkelte folkehøgskolers debatter om hva som er skolens dannelsesideal i begynnelsen av det 21. århundre. Oppgaven tar utgangspunkt i en gjennomgang av tradisjoner i dannelsesteorien de siste 200 år og hvordan folkehøgskolens historie inngår i utviklingen av begreper om dannelse. Videre relaterer oppgaven til moderne og samtidige teorier om dannelse og de utfordringer folkehøgskolen står overfor.

Metode I oppgaven er Niels Åkerstrøm Andersens analysestrategi benyttet som metodologi for å systematisere og fortolke datamaterialet. Det betyr at ledeforskjellen som undersøkes er definert som folkehøgskolens dannelsesideal og at analysen foretas av en annen ordens iakttaker som drøfter hvordan den enkelte folkehøgskoler observerer sitt verdigrunnlag og dannelsesideal.

Data/kilder Datamaterialet er dokumenter innsendt av folkehøgskolene i Norge som beskriver formål og verdigrunnlag for hver skole. Det er gitt en oversikt over sentrale temaer som framkommer gjennom lesningen av dette materialet.

Resultater/hovedkonklusjoner

Verdensborgeren som dannelsesideal I begynnelsen av det 21. århundre fremstår det ulike begreper å ta utgangspunkt i for dannelsesidealet: medborgerskap, citizenship, verdensborger mfl. I denne fremstilling ses verdensborgeren som dannelsesideal i et spenningsfelt midt mellom verdier, fellesskap og det enkelte individ. Det tar utgangspunkt i tre dimensjoner i forventning om at dannelse i fremtiden relaterer seg til så vel den enkelte, nasjonen og kulturen som den enkelte er oppvokst i og en del av og hele verdenssamfunnet. Dannelse er å orientere seg i og finne seg selv og ta stilling i dette kompleks. Slik sett blir det ikke bare individet som er i sentrum, men like viktig både fellesskapet og verdiene. Utgangspunktet for arbeidet kan være bærekraftig utvikling, estetisk dømmekraft og sameksistens mellom kulturer.

Dynamisk dannelsesbegrep, men opprinnelsen/historien har fortsatt betydning Dannelsesbegrepet er et dynamisk begrep som utvikler seg og oppfattes forskjellig til forskjellige tider. Derfor vil etter all sannsynlighet dannelsesbegrepet også endre seg framover, som igjen forutsetter at skolene løpende forholder seg til sitt dannelsessyn. Typisk har skolene sett sitt dannelsesideal i forhold til den tid hvor de har formet sin skole og ikke minst pekt på formål og forventninger for framtiden. Revisjoner har funnet sted og tatt form i takt med utviklingen og samfunnsendringer i sin alminnelighet. Skolene har måttet forholde seg til lovgivningens krav og endringer, både de som har funnet sted innen for folkehøgskoleområdet men også de som har funnet sted i det øvrige skoleverk både i grunnskolen, videregående skole og høyere utdanning. Generelle samfunnsendringer i form av for eksempel endrede familiemønstre og urbanisering gir anledning til andre endringer i skolenes formulering av verdigrunnlag og innhold i skolehverdagen. De fleste folkehøgskoler forholder sig i dag til nye dannelsesidealer samtidig med at de er seg beviste sine røtter. Det betyr at folkehøgskolenes opprinnelse fortsatt betyr en del for deres dannelsessyn.