| dc.description.abstract | Problemområder/problemstillinger: Bystyret i Oslo vedtok i 2005 å innføre skriftlig vurdering på barnetrinnet. Vurderingen skal gis to ganger i året i fagene norsk, matematikk, engelsk og naturfag for skoleåret 2008/2009. Utdanningsetaten fikk i oppdrag å administrere dette, og opprettet 10 pilotskoler i kommunen som skulle prøve ut prosjektet i praksis. Jeg har benyttet translasjonsteorier fra Kjell Arne Røvik som fortolkningsramme i oppgaven.
Mine problemstillinger har derfor vært følgende: 1) Hvordan har bystyrevedtaket om skriftlig vurdering blitt til pedagogiske praksis på to Osloskoler i lys av teorier om translasjon? 2) Hvilke erfaringer fra dette arbeidet kan være nyttig for en rektor i fremtidige translasjoner?
Translasjonsteorier handler i stor grad om overføring av organisasjonsideer. Gjennom analysen i oppgaven min, har jeg satt søkelyset på hvordan bystyrevedtak ble fortolket av Utdanningsetaten i Oslo, og hvordan det ble videreformidlet til skolene. Videre peker jeg på nødvendigheten av at rektor innehar translatørkompetanse for å kunne drive arbeidet fremover.
Metode: Oppgaven er basert på kvalitative data, og jeg har fortatt en sammenlignende studie av to pilotskoler med tanke på å beskrive diversitet. I følge Ragin beskriver komparativ forskning forskjellene og likhetene mellom et moderat antall av tilfeller. Videre har intervju vært brukt som metode for å hente inn data. Utvalget har vært pragmatisk.
Data/kilder: Dataene er innhentet i form av intervjuer både av lærere og skoleledere. I tillegg har prosjektleder i Utdanningsetaten vært intervjuet. Noen av de skriftlige dokumentene som er tilgjengelige har også vært benyttet som underlag i analysen. Egne observasjoner og erfaringer er lagt til der dette har vært naturlig.
Resultater/hovedkonklusjoner: Hovedkonklusjonen i denne oppgaven er først og fremst at bystyrevedtaket ble så mye mer enn opprinnelig tenkt. Fra Canada hentet man inn konseptet Vurdering for læring, og kurset mange skoler i dette. Fra Utdanningsetatens side har skillet mellom disse to begrepene vært utydelig, og ennå eksisterer de som to enheter ute på skolene. Skriftlig vurdering er et pålegg, mens Vurdering for læring er et konsept som man oppfordres til å ta i bruk.
I mangel på en tydelig masterversjon, skulle skolene selv utvikle en modell for skriftlig vurdering. Gjennom funnene mine, har jeg pekt på at skolene løste dette forskjellig, og mine to skoler har kommet svært ulikt ut i translasjonen av ideene. Etter at skolene hadde strevd og brukt mye tid og ressurser på å implementere og ikke minst forstå konseptet, innførte Utdanningsetaten likevel en obligatorisk mal for hvordan den skriftlige vurderingen skulle se ut.
Translasjonsteori bygger på tanken om en hierarkisk oversettelseskjede der ideene overføres fra toppledelsen i organisasjonen nedover i systemet. Hvert ledd i hierarkiet vil ta imot og bearbeide ideene fra nivået over, og gjøre sin egen translasjon eller fortolkning, før ideen sendes videre nedover. På vei nedover i systemet, vil også ideene konkretiseres mer og mer dess lavere nivå de kommer til.
En sammenligning mellom skole A og B, viser at den ene skolen har lykkes bedre med sine translasjoner enn den andre. Begge skolene hadde det samme utgangspunktet som pilotskoler, og begge skolene har fokus på Vurdering for læring. Skole B har kommet lengst i arbeidet. Dette kan skyldes bedre utnyttelse av de ulike nivåene i kjeden. I tillegg viser skole B høyere grad av translasjonskompetanse definert som de 4 dydene kunnskap, mot, tålmodighet og styrke.
Analysen min peker også på hvilke erfaringer som rektor kan bygge videre på i fremtidige translasjoner. Utgangspunktet for å skulle oversette en ny organisasjonside, bør bygge på et definert problem. Videre bør man jobbe grundig med å utarbeide en sentral masterversjon som blir overgjørende for å kunne lykkes. Dersom hele personalet skal involveres i arbeidet, kan funnene tyde på at en viss grad av frivillighet i starten kan styrke og øke oppslutningen. Ledelsens fokus må være der hele tiden, og de må ta ansvaret for å ”holde praten varm”, og løfte frem ulike deler at prosjektet gjennom hele perioden. Å ha kontakt med eksterne utviklingsarenaer oppfattes som en fordel.
Fremfor alt vektlegges rektors translasjonskompetanse. Rektor er den som balanserer mellom byråkratisk og profesjonell ansvarliggjøring. Det er rektors evne til å utøve gode translasjoner, som vil avgjøre om skolen lykkes med å implementere sine ulike ideer. Men når det er sagt, kan ikke en rektor alene gjøre jobben. Rektor er nødt til å forankre ideene i skolens ulike organer. Rektor og lærere må utøve en type samhandling for å lykkes. Derfor kan vi i følge Eyvind Elstad gå mot en ny oppfattelse av samarbeid i de hierarkiske nivåene. Han kaller dette ”towards a theory of mutual dependency between school administrators and teachers” | nor |