Hvordan forstå endringsprosesser i et kommunalt utviklingsprosjekt? : en kvalitativ casestudie innen tilpasset opplæring med aktivitetsteori som analyseverktøy

Abstract

1. Bidrag til forskningsfeltet Min forskningsstudie handler om å forstå endringsprosesser i et kommunalt utviklingsprosjekt innen tilpasset opplæring både på skole- og kommunalt nivå. I dette inngår også ledelse av endringsprosesser. Det kan synes som det er lite forskning innen dette feltet. I følge Ottesen og Møller (2006) er det mye forskning om hva ledere gjør men lite om hvordan ledelse praktiseres. For meg er det derfor viktig å sette ord på hva som har ført til utvikling, og hvordan ledelse har vært praktisert i prosjektet.

2. Problemstilling og forskningsspørsmål Hvordan forstå endringsprosesser i et kommunalt utviklingsprosjekt? Mine forskningsspørsmål er knyttet til at jeg har valgt å benytte aktivitetsteori og et distribuert perspektiv på ledelse i analysen: • Hvordan har objektet endret seg og hva har bidratt til å gi objektet retning? • Hvordan har motsetninger preget endringsprosessen? • Hvilke ledelsesinitiativ har preget de ulike arenaene?

3. Teori Jeg har valgt aktivitetsteori formulert ved Engestrøm (2001), som analyseverktøy for å forstå disse lærings- og utviklingsprosesser. For å forstå ledelsesinitiativene bruker jeg Gronns teori (2003) om distribuert ledelse.

4. Forskingscase Mitt valgte forskningscase er et utviklingsprosjekt ved en større kommune på Østlandet. For å møte utfordringene om tilpasset opplæring og bedre læringsresultater, satte kommunen i gang prosjektet Læringsstilsimplementering (LS-prosjektet) høsten 2005. Prosjektet har vart i tre år og ble avsluttet våren 2008. Jeg har vært kommunal veileder i prosjektet.

5. Metode Som forskningsdesign har jeg valgt et fenomenologisk casedesign for undersøkelsen og aktivitetsteori i analysen. Studien inngår i kvalitativ forskningstradisjon.

6. Resultater og hovedkonklusjoner Jeg mener nå å kunne si at kommunalt initiativ er helt vesentlig for at endringsprosesser i skolen skal skje. Dette gjelder også arbeidet med å utvikle skolen slik at elevene stadig får bedre tilpasset opplæring og høyne kvaliteten i norsk skole. Studien viser for det første at det er viktig at endringsarbeidet gis legitimitet fra kommunalt nivå, og dette er også poengtert i St.meld. nr. 31, Kvalitet i skolen (2007-2008). Her understrekes nettopp skoleeiers ansvar for kvalitetsutvikling i skolen. For det andre viser studien at det er viktig å rydde tid til arbeidet på begge nivåer. Mye frustrasjon har nettopp vært begrunnet i at ledelsen og lærerne har forskjellig tidsoppfattelse, og pålegger derfor lærerne stadig nye oppgaver innenfor en knapp tidsressurs. For det tredje viser forskning om tilpasset opplæring (Bechman & Haug 2006), at en rekke strukturelle og prosessorienterte forutsetninger kan bidra til å legge til rette for kvalitetsutvikling i skolen. Derimot når det gjelder forhold som har med den enkelte læreres undervisning å gjøre, er det ingen tydelige tegn. Forskerne hevder likevel at kvaliteten på skolens kollektive refleksjon er viktig. De sier at endringer først skjer som følge av skolepraktiske tilnærminger til oppdraget ut i fra eksisterende praksis. Dette stemmer med mine funn. Studien bekrefter at rektor har ansvar for det meste som settes i gang ved skolen. Det er rektors oppgave å være bindeleddet mellom kommunen og egen skole. (Bachmann & Haug 2006). Ros og anerkjennelse er viktig for motivasjon, og spesielt viktig i en endringsprosess. Ressurspersoner enten i prosjektgruppa eller i personalet bør løftes fram og benyttes fleksibelt i endringsarbeidet. Rektor må sørge for at roller avklares og bekjentgjøres i personalet. Prosjektdirektivet har vist seg å være et nyttig verktøy for framdriften av endringsprosessen. Også på skolenivå må det avsettes tid, både tidsressurser til lærerne i prosjektgruppa og til samhandling og refleksjon på skolens fellesarenaer. Sist men ikke minst vil jeg slå fast at god ledelse av endringsprosesser ikke handler om godt planlagte prosesser, men å være i stand til å se de muligheter som oppstår og benytte disse fleksibelt i samspill med og mellom aktørene.