| dc.description.abstract | PROBLEMSTILLING:
Vi lever i en verden preget av ny teknologi, globalisering og migrasjon, og dette samfunnet stiller nye krav til utdanningssystemet vårt. For å møte kompleksitet og raske endringer, er det behov for å utvikle en digital kultur for læring i skolen, slik at elevene er i stand til å møte kunnskapssamfunnets utfordringer. Jeg er opptatt av hvordan skolene bruker IKT som et verktøy for læring og organisasjonsutvikling. Derfor ønsket jeg å undersøke hvordan ledelsen kan arbeide for å utvikle pedagogisk bruk av IKT ved egen skole, slik at elevene blir digitalt kompetente. I denne oppgaven har jeg valgt å studere skoleledelse i lys av den formelle skoleleders rolle i et digitalt skoleutviklingsprosjekt. Forskningsspørsmålet mitt er følgende:
Hva er rektors rolle i et digitalt skoleutviklingsprosjekt i det nasjonale programmet "Kunnskapsløftet – fra ord til handling"?
Mitt studieobjekt er en barneskole som jobber aktivt med å utvikle pedagogisk bruk av IKT. De deltar i det nasjonale programmet "Kunnskapsløftet – fra ord til handling". Hensikten med denne casestudien er å beskrive rektors rolle i skolens digitale utviklingsprosjekt, for å lære mer om hva skoleledere kan gjøre for å utvikle en digitalt kompetent skole og en lærende organisasjon. Beskrivelsene og kunnskapen som studien bidrar med, kan tolkes og brukes i praksisfeltet, og sammen med andre lignende studier vil min studie bidra til innsikt og oversikt i feltet skoleledelse og digital kompetanse.
Teorigrunnlaget for denne studien er Peter M. Senges lærende organisasjon og Ola Erstads perspektiv på en digitalt kompetent skole. Utover dette drøfter jeg flere teorier om organisasjonslæring og ulike definisjoner av begrepet digital kompetanse.
METODE:
Jeg legger til grunn en hermeneutisk tilnærming i denne studien. Innenfor en slik tilnærming kan jeg ikke påberope meg den eneste rette fortolkning av mitt datamateriale. Men jeg argumenterer for en troverdig fortolkning ut fra min forforståelse, i den aktuelle konteksten, og innenfor rammene av en forsvarlig forskningsmetodologisk forankring. Utgangspunktet for denne undersøkelsen er en beskrivende casestudie av rektors rolle i et digitalt skoleutviklingsprosjekt. For å belyse forskningsspørsmålet har jeg gjennomført kvalitative semi-strukturerte intervju med tre aktører i prosjektet: rektor, en lærer og en ekstern prosjektveileder fra et universitet.
DATA:
I denne studien har jeg gjennomført tre intervju som har gitt meg et datamateriale i tekstform. Fokuset i intervjuene var skolens digitale utviklingsprosjekt, og jeg ba informantene om å fortelle om prosjektet fra sitt ståsted, for å få kjennskap til deres personlige erfaringer og refleksjoner. Jeg har valgt å løfte frem tema som alle tre informantene var opptatt av, da jeg mener at dette er områder som belyser forskningsspørsmålet og som gir gyldig informasjon om rektors rolle i prosjektet. Jeg har også løftet frem resultater som understøtter aktuell forskning og teori i feltet. I tillegg til dette har jeg også ønsket å peke på både suksessfaktorer og rektors utfordringer i det aktuelle skoleutviklingsprosjektet.
RESULTATER:
For å møte kompleksitet og raske endringer i samfunnet vårt, er det behov for å utvikle en digital kultur for læring i skolen, slik at elevene er i stand til å møte kunnskapssamfunnets utfordringer. Rektor har ansvar for implementering og pedagogisk bruk av IKT i skolen. Skoleleder må forstå hvordan IKT utfordrer kunnskapssyn og særtrekk i organisasjonen. Datamaterialet viser at rektors rolle i det digitale skoleutviklingsprosjektet er sammensatt, kompleks og situert. Rektors rolle i det digitale skoleutviklingsprosjektet innebærer å ha kunnskaper og ferdigheter fra tre ulike kompetanseområder; ledelse, pedagogikk og teknologi. Samtidig må han forstå det komplekse samspillet mellom områdene, og det er først når rektor er i stand til å bruke den sammensatte kompetansen, at rektor lykkes med å utvikle en digital kultur for læring i organisasjonen. Datamaterialet viser at rektor definerer sin rolle i prosjektet hovedsakelig i lys av kompetanseområdet ledelse. Han bruker mye tid i rollen som systemutvikler og inspirator, mens rollen som støttespiller blir nedprioritert og overlatt til den eksterne prosjektveilederen. Som pedagogisk leder legger rektor til rette for kompetanseheving av lærernes digitale ferdigheter, og gjennom dette legges et godt grunnlag for å skape en produktiv læringskultur som verdsetter kontinuerlig læring og utvikling. Ved å innføre ny teknologi, setter rektor skolen i stand til å håndtere kompleksitet og skape strukturer og systemer som fører til bedre organisasjonslæring. Jeg mener at resultatene fra denne casestudien gir grunn til å anta at å utvikle skolen til å bli en lærende organisasjon er et viktig skritt på veien mot å utvikle en digitalt kompetent skole. Dessuten må skolen utvikle en IKT-strategi som bygger på kompetanseområdene pedagogikk og teknologi. En lærende organisasjon med en helhetlig IKT-strategi er et godt grunnlag for å utvikle en digitalt kompetent skole. Midt i dette komplekse feltet står rektor, som læringsleder i et digitalt samfunn. Datamaterialet viser at de ulike aktørene i prosjektet har fokus på ulike kompetanseområder. Det kan være en styrke for skolens digitale utviklingsprosjekt at aktørene utfyller hverandres kompetanse, men som den formelle leder av organisasjonen og utviklingsprosjektet, må rektor likevel ha kompetanse på alle de tre områdene. Ledelse for læring i et digitalt samfunn fordrer altså en kompleks og sammensatt kompetanse hos skoleleder. Rektor må ha ledelseskompetanse og pedagogisk kompetanse, men for å utvikle skolens digitale kompetanse trenger han også teknologisk kompetanse. Og denne komplekse kompetansen utvikles i en situert kontekst. | nor |