Hvem er ansvarlige for resultatene i skolen? : en studie av implementeringen av den nasjonale realfagssatsingen slik skoleledere i en fylkeskommune oppfatter styringsformen

Abstract

Denne oppgaven er en studie av implementeringen av den nasjonale realfagssatsingen sett i forhold til styringsformer som er vektlagt i en fylkeskommune. Fokus vil rettes mot ledelsesstrategier og ledelsesmidler, samt former for ansvarliggjøring, slik skolelederne oppfatter satsingen. Interessen for temaet skyldes den pågående offentlige debatt, og ikke minst det politiske engasjement om realfagenes rolle og betydningen av en styrt skoleutvikling hvor kunnskaper og ferdigheter står i fokus.

Formålet med studien har vært å studere hvordan styringer i form av mål og planer utformet av nasjonale myndigheter og skoleeier, representert ved en fylkeskommune, oppleves og anvendes på skolene. Nasjonale myndigheter ønsker en bedre kontroll med skolen, og evalueringer er et verktøy for å gjennomføre denne kontrollen. Det hersker imidlertid usikkerhet om hvordan skolene nyttiggjør seg den informasjonen evalueringer har gitt skolene som tradisjonen tro vektlegger læreplaner og lærebøker i ledelse av det pedagogiske utviklingsarbeidet på skolen. Studien har derfor også som formål å vurdere hvordan lederne opplever evaluering som et nytt styringsverktøy. Dette innebærer blant annet å studere hvorvidt lederne mener evalueringer er egnet for å gjennomføre kartlegginger med tanke på forbedringer av undervisningen eller elevenes læringsmiljø, slik som nasjonale myndigheter etterspør.

Den metodiske tilnærming i oppgaven er i første rekke av kvantitativ art i form av en spørreundersøkelse. Ledere på alle de videregående skolene i fylkeskommunen ble invitert til å svare på spørreskjemaet. Deltakelsen er imidlertid variabel. På bakgrunn av et begrenset og ulikt fordelt utvalg hvor enkelte skoler har to respondenter mens andre har syv og totalt sett et relativt lite tallmateriale, har det vært nødvendig å operere med gjennomsnittstall, i form av en deskriptiv- sammenliknende studie. Jeg har gitt hver skole et identitetsnummer slik det fremkommer av tabellene. Utvalget har påvirket deler av analysearbeidet, i form av begrensninger for statistisk behandling. Spørreskjemaet har hatt fire hovedområder: skoleeiers oppfølging, skoleledelsens ansvar overfor elever, evaluering som verktøy og avslutningsvis implementering av Strategiplaner for realfag.

Nasjonale myndigheter signaliserer gjennom Kvalitetsutvalgets innstilling, Stortingsmelding nr 30, Kultur for læring og presiseringer fra dagens regjering i Soria Moria erklæringen, et ønske om endring og kvalitetsforbedringer i skolen. På denne bakgrunn er oppgaven teoretiske knyttet opp mot Cubans (1988) teorier om forutsetningen for endringer, Lindensjö og Lundgrens (2005) styringsmodell hvor delegering av ansvar og regional og nasjonal oppfølging er sentrale elementer. I tillegg har ulike teorier for styringsstrategier og styringsmidler representert ved blant annet Engeland (2003) og Busch mfl (2005) blitt benyttet, for å identifisere verktøyet som er tatt i bruk av regionale myndigheter. For å forklare ansvarliggjøring og identifisere ulike former for ansvarliggjøring, har tolkninger av Sinclairs og O Days (2002) forskning omkring temaet blitt studert.

Oppsummert er konklusjonen av studien at Strategiplaner for realfag ikke er tilstrekkelig implementert i fylkets styringsstrategier for de videregående skolene. Strategiplanene kommer heller ikke til uttrykk gjennom budsjetter og har til dels ikke ført til endrede prioriteringer ved den enkelte skole. Fylkeskommunale styringsdokumenter for skolene, viser at det er et ønske fra skoleeier om en evaluerende praksis med fokus på resultatstyring. Fylkeskommunen har i dag ikke et innarbeidet system for ansvarliggjøring, et system som når benyttet medfører endringer i praksis hvis læringsutbytte og eksamensresultater ikke samsvarer med målsetningene. Resultatet av dette arbeidet har vist at nasjonale mål og intensjoner, ikke nødvendigvis overføres ovenfra og ned til den enkelte skole. Iverksetting av nasjonale mål som ikke direkte er regulert gjennom lover og forskrifter, er delegert til det fylkeskommunenivå, som igjen har en fortolkende myndighet. Samtidig tyder resultatene på at skolelederne har et fortolkningsrom i henhold til innføring av Kunnskapsløftet og implementeringen av Strategiplaner for realfag. Spørsmålet er da om endringer i læreplaner, ressursrammer og innføring av nasjonale evalueringssystem er tilstrekkelige for å nå målet om en kvalitativt bedre skole?