Skolelederes læringsfellesskap : læring for ledere i lærende skoler

Abstract

1. Problemstilling: Hvordan beskriver og forstår skoleledere læring gjennom deltakelse i ulike læringsfellesskap?

Teoribakgrunn: Læring: Dysthe (2001) Læring i organisasjoner: C. Wadel (2002) Ledelse i et relasjonelt perspektiv – læringsledelse: C. Wadel (2003)

Formål med oppgaven: Formålet med vår studie er å få økt forståelse og innsikt i skolelederes opplevelse av læring gjennom deltakelse i ulike læringsfellesskap.

Praktisk betydning: Vi er opptatt av læringsfellesskapenes betydning for skolelederes kontinuerlige læring og utvikling, og mener at vår studie kan være et innspill i den aktuelle debatten om konkrete tiltak for styrket skoleledelse og skolelederes kompetanse.

2. Metode: Kvalitativ metode med semistrukturert intervju. Fenomenologisk design.

3. Data: En kommune, fire skoleledere.

4. Resultater og hovedkonklusjon: Vi har i vår studie vist til sentrale styringsdokumenter som signaliserer at skolen skal være en lærende organisasjon. Skoleledere skal lede skolens læringsarbeid på organisasjons-, profesjons- og elevnivå. Vi syntes da det var interessant å belyse hvordan skoleledere selv skaffer seg kompetanse til å lede skolens læringsarbeid, gjennom å se nærmere på hva som kjennetegner læringsprosesser i fellesskap som bidrar til kunnskapsbygging. I vår studie har vi derfor vært opptatt av å forstå hvordan formelle og uformelle læringsfellesskap oppleves som et bidrag til kontinuerlig læring og utvikling. Vår empiri viser at våre informanter lærer i møte med andre, både i formelle og uformelle fellesskap, og at de er opptatt av å bygge relasjoner med andre skoleledere. Empirien viser videre at det oppleves som viktig at læringsfellesskapene er relevante i forhold til egen praksis og gir rom for diskusjon, refleksjon og erfaringsdeling. Samtidig beskriver de at dette i seg selv ikke er nok. De er opptatt av å koble den erfaringsbaserte kunnskapen til teori og forskning, både gjennom å lese selv og ved å invitere eksterne fagpersoner inn i fellesskapene. Vi mener derfor å se at læring som individuell prosess, gjennom for eksempel å lese litteratur og følge med i forskningsfeltet, er vevd sammen med kollektive læringsprosesser innenfor fellesskapene. Når våre informanter beskriver positive erfaringer med læringsfellesskap de deltar i, beskriver de samtidig at de inngår i et mangfold av læringsforhold. De er opptatt av å være i forkant og å være oppdatert og informert. Vi tolker dette som at de er opptatt av kontinuerlig læring og utvikling, og bevisst på at lederkompetanse ikke er noe man tilegner seg en gang for alle, men noe man hele tiden må utvikle.

Vi mener å kunne konkludere med at deltagelse i ulike læringsfellesskap har betydning for å ivareta skolelederes kontinuerlig læring og utvikling, og at dette er et viktig innspill i den aktuelle debatten om krav til skolelederkompetanse.