Abstract
Det ble tidlig i studiet en tanke hos meg å skrive om skoleledelse og kjønn. Med interesse for kvinnesak og erfaring fra ledelse falt tema tidlig på plass. I oppgaven retter jeg fokus mot hva og hvordan kvinnelige rektorer forteller om ledelse i videregående skole. Med utgangspunkt i fortellingene, er jeg spesielt interessert i å undersøke hvordan de konstruerer rektorrollen. Min interesse er også å få utvidet kunnskap om hvilke idèer og forestillinger deres rollekonstruksjon kan være forankret i.
I tillegg til et relasjonelt forankret perspektiv på ledelse er studien teoretisk forankret innenfor ulike feministiske perspektiv på skoleledelse, hvor det radikale feministiske perspektivet løftes fram. I et radikalt feministisk perspektiv på skoleledelse ses kjønn som en posisjon til løpende forhandling. Litteratur er først og fremst valgt fra Jill Blackmore, Cecilia Reynolds og Jorunn Møller. Som analysekategorier har jeg anvendt ulike manus / script, dvs forskjellige utkast til hva som kjennetegner dyktige kvinnelige ledere, som blir et grep å ta i konstruksjonen av rektorrollen.
Jeg har valgt en kvalitativ tilnærming til studien og gjennomførte tre intervjuer med tre kvinnelige rektorer i videregående skole. Ved å høre på fortellingene deres, søke å få fram sammenhenger og helheter, har ønsket vært å få en forståelse av meningen bak handlingene informantene presenterer gjennom fortellingene.
Noe av det informantene forteller er blant annet om en allsidig og krevende jobb hvor hardt arbeid, kunnskap om skole, faglig oppdatering og håndtering av kompleksitet er essensielle momenter. Videre at man som rektor står i relasjon til ulike grupper; både overordnede, kollegaer i ledelsen, lærere og elever.
Ved å tolke materialet viser mine funn at kvinnene konstruerer primært rollen ved å vise styrke samtidig som de skal ivareta mildhet. De posisjonerer seg også gjennom kvinners måte å lede på . Det vil si gjennom egenskaper som evne til omsorg, kommunikative ferdigheter, og lignende. Makt, som en måte å ramme i rektorrollen på, blir brukt som konstruktiv energi inn i organisasjonen.
Videre konstrueres rollen i posisjon til skolepolitiske strukturer som blant annet Stortingsmelding nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring og i forhold til ulike ledelsesdiskurser, diskurser både i forhold til markedsorientering og i forhold til ledelse i et relasjonelt perspektiv.