"Det eksterne øyet" : hva skjer når skoleledere får kritiske venner på besøk ?

Abstract

Visjonen om den lærende organisasjon legger press på skoleledere til å være i omstillingsmodus og legge til rette for kontinuerlig læring, også for egen del. Skoleledere har gjennom St.meld.30, Kultur for læring, fått et mandat fra nasjonale myndigheter, og det kreves kraftfull og tydelig ledelse for å realisere Kunnskapsløftet. Jeg har stilt meg spørsmålet om hvor skoleledere skal hente inspirasjon og støtte til å gå inn i arbeidsprosesser som kan føre skolen i ønsket retning. Skolelederne i denne undersøkelsen har erfaring fra samarbeid med ekstern kritisk venn i praksisfeltet. Samarbeidet med engelsk skoleleder som kritisk venn kom i stand gjennom et prosjekt intervjupersonene har deltatt i, der tema var ledelse og læring. Det spesielle i dette samarbeidet er at norske og engelske skoleledere er kritisk venn for hverandre. Med dette bakteppet har jeg valgt å rette søkelyset hva slags potensiale ’ekstern kritisk venn’ kan representere for skolelederes utfordring med å legge til rette for læring og nytenking i skolen. Målet med oppgaven er å undersøke hva skoleledere kan lære om egen pedagogiske ledelse i samhandling med ’ekstern kritisk venn’.

Tema i oppgaven dreier seg om ledelse og læring, og hvordan en ekstern kritisk venn kan være med å bidra til å både støtte og inspirere, men også utfordre skoleleder til selv å finne gode løsninger. Det er skolens formelle leder som får hovedfokus i min oppgave.

Jeg har valgt et kvalitativt forskningsdesign, og empiriske data baseres på tre intervjuer, to med skoleledere og ett med en koordinator og kritisk venn. Intervjupersonene har fortalt fra sine erfaringer fra opplevelser i praksisfeltet.

Utgangspunkt for valg av teori har vært aktuelle teoretikere i forhold til læring og ledelse. Valgene falt på Vygotsky og Bakhtin på grunn av deres fokus på læring i et sosiokulturelt perspektiv, supplert med Nonaka og Takeutchis teori om kunnskapsutvikling der mobilisering av taus kunnskap er sentralt. Videre har jeg støttet meg på C.C.Wadel og produktiv pedagogisk ledelse, samt Spillanes forståelse av et distribuert perspektiv på ledelse.

Skolelederne i denne undersøkelsen forteller om positive erfaringer fra samhandling med ’ekstern kritisk venn’ i praksisfeltet som de omtaler som en katalysator for å utvikle innsikt og forståelse. Jeg har funnet at ’ekstern kritisk venn’ kan ha et potensial i forhold til å inspirere skoleleder og gi verdifulle løft i hverdagen. Skoleledere opplever det som givende både å se annen praksis enn sin egen og at noen kommer utenfra og ser dem selv i praksisfeltet. De lærer ved å reflektere over egen praksis, se annen praksis og gjennom å få støtte for utprøving av ny praksis. Samhandlingen gir muligheter til å forske på egen praksis sammen med noen utenfra som man kan stole på og har tillit til. Skolelederne er opptatt av det eksterne aspektet for å unngå å bli husblind og gjøre alt slik man alltid har gjort. Kritisk venn får dem til å løfte blikket slik at de kan se nye muligheter. Når skoleleder reflekterer sammen med kritisk venn og setter ord på egne tanker, kan det bidra til å se gode løsninger. Data fra undersøkelsen viser også at koordinatoren som er intervjuet støtter opp om funn som tilsier at løsninger skoleledere selv kommer frem til, med kritisk venn som katalysator, har stor gjennomslagskraft, fordi man vil ha et eieforhold til løsninger man kommer frem til selv. Gjennom samarbeidet med ekstern kritisk venn motiveres skoleledere til å gjennomføre endringer i skolen. Kritiske venner utfordrer, støtter og følger opp utfordringer, og i det ligger et press på skoleleder til å ta tak i utfordringer og til å gjøre noe med dem. Skolelederne i undersøkelsen er samstemmige i at kritisk venn representerer et rikt potensiale for deres egen læring om ledelse og for deres motivasjon til å legge til rette for andres læring.