Førstegangsrektor : opplevelser og erfaringer det første året

Abstract

Temaet for denne oppgaven er ”førstegangsrektoren”. Det å være rektor i dag innebærer svært mange forventninger og krav. Det er flere aktører som mener noe om det som skal gjøres og hvordan du skal utføre jobben. Skolesystemet har de siste årene vært i endring og kommunene opplever stor grad av desentralisering, noe som igjen medfører at den enkelte rektor får mer ansvar. Vi er nysgjerrig på hvordan nye rektorene håndterer dette, samtidig som vi ønsker å finne ut av hvilke faktorer som er med på å forme deres lederidentitet.

Problemstillingen vår var: Hvordan opplever ”førstegangsrektor” sitt første år som leder i grunnskolen?

Oppgaven knyttes opp mot tre forskningsspørsmål, og teoretikere og litteratur er valgt ut fra dem: Forventninger (Møller og Lillejord) Det erfarte rom for handling (Karlsen, Sivesind, Engeland, Aasen) Identitetsdanning (Møller, Wenger, Giddens, Bourdieu, Huberman)

Vi har valgt en kvalitativ tilnærming i forskningen vår, og gjennomført dybdeintervju med tre rektorer som har jobbet et år som skoleleder. Vi har valgt abduksjon, som er en kombinasjon av både induktiv og deduktiv metode.

Vi har tre rektorer som kommer med noe ulike historier ut fra den konteksten de står i. Skolen de kom til og hvordan de ble tatt imot danner grunnlaget for dette. To av rektorene balanserer hensiktsmessig i spenningsfeltet mellom makt og tillit, og de opplever få dilemmaer og krysspress mellom lærerne versus kommuneeier. Den tredje rektoren erfarer liten tillit i personalet. En mulig årsak kan være at hun står i spenningsfeltet mellom lærere som ønsker stabilitet på den ene siden og kommuneeier som gir uttrykk for endring på den andre. Hun møter stor motstand innad, når hun initierer endring, samtidig som hun får liten støtte fra skoleeier. Videre ser vi at alle de tre rektorene var veldig bevisst på ulike aktører som stilte krav til dem. Alle de tre rektorene trakk fram at de hadde et stort handlingsrom. De vektla ikke den økte arbeidsmengden og utvidete oppgavemangfold. De tre informantene trekker alle frem rektornettverket som viktig praksisfelleskap for dem, og sier at det er en plass hvor de kan søke støtte, få hjelp og diskutere saker. To av rektorene har et godt fundament å bygge sin lederidentitet på. Gjennom deres fortellinger, ser vi at flere aspekter har bidratt til å forme deres identitet som leder. De har erfart at både kollegiet og overordene har gitt de tillit og rom for å lede slik de ønsket. Vi ser at to av rektorene former sin lederidentitet gjennom refleksjon og sin fortelling om utdanning og tidligere yrkeskarriere.

Den tredje rektoren distanserer seg til de andre på skolen, og hennes identitetskonstruksjon foregår i liten grad på skolen i personalet. Hun strever med å posisjonere seg, samtidig som hun blir posisjonert av andre og må derfor forhandle frem sin identitet som leder for seg selv og andre.