Vi jakter på mulighetene : tilpasset opplæring på ungdomstrinnet sett i et ledelsesperspektiv

Abstract

Kravet om tilpasset opplæring er udiskutabelt i skolens styringsdokumenter. Vi opplever imidlertid at det hersker både usikkerhet og uenighet om innholdet i begrepet, og det finnes ingen klare svar på hvordan en tilrettelegger opplæringssituasjonen for å lykkes i dette arbeidet. Gjennom mange års arbeid som skoleledere har vi erfart at dette har vært en mangfoldig og krevende oppgave. Dette har pirret vår nysgjerrighet og har vært vår inspirasjon til å skrive denne masteroppgaven. Vi har vært spesielt opptatt av skoleleders rolle og betydning, og har gjennom vår forskning ønsket å se på sammenhenger mellom hvordan skoleledere forteller at de arbeider med dette, og grad av fokus på tilpasset opplæring lærerne uttaler at de har i møte med elevene. For å belyse problemstillingen, har vi valgt å se nærmere på hvordan forståelsen av begrepet tilpasset opplæring blir formulert og hvordan skoleledere og noen lærere på to forskjellige ungdomsskoler forteller at de arbeider for å realisere kravet om tilpasset opplæring. Gjennom kvalitativ metode og bruk av halvstrukturerte intervjuer og spørreskjemaer har vi samlet inn det empiriske materialet vårt. For å analysere dette materialet har det vært nødvendig å sette seg inn i teorier på ulike områder. Vi valgte det relasjonelle perspektivet på ledelse der ledelse betraktes som noe som skjer i samspillet mellom mennesker i organisasjonen. I dette perspektivet står arbeidet med utvikling av lærende organisasjoner og skolekultur sentralt. Teorier og forskning om ledelse, organisasjonsutvikling og om tilpasset opplæring har vært vårt viktigste teoretiske grunnlag i arbeidet med denne oppgaven. I analysedelen har vi drøftet hvilke ledelsesstrategier informantene uttrykte de brukte i arbeidet med tilpasset opplæring, og vi har valgt å bruke kategoriene krav, støtte og kontroll som analyseverktøy. En slik måte å kategorisere på kan gi oss et bilde av en uttalt ledelsespraksis i forhold til dimensjonene makt og tillit. Vi har drøftet hvordan lærerne forstår begrepet tilpasset opplæring, og hvordan de uttrykker at de arbeider med dette i praksis. På den måten har vi håpet å finne ut om og i hvilken grad skoleleders arbeid påvirker lærernes arbeid med tilpasset opplæring. Underveis i arbeidet med oppgaven ble det tydelig for oss at det var viktig å analysere og drøfte tilpasset opplæring i et organisasjonsperspektiv med vekt på lærende organisasjoner og skolekultur. I det empiriske materialet kom vi stadig tilbake til funn som tydet på at dette kunne være områder som var interessante å forske videre på. Vi hadde også en forforståelse for at det kunne være en sammenheng mellom skolens arbeid med en felles pedagogisk plattform, relasjoner og samhandling i organisasjonen, og hvordan og i hvilken utstrekning lærerne forteller at de arbeider med tilpasset opplæring på. Vårt hovedfunn er at dersom en skole skal kunne realisere kravet om tilpasset opplæring for alle elever, er det en sentral forutsetning at skolen utvikles mot en lærende organisasjon der arbeidet med en felles kultur står sentralt. Det viktigste fundamentet for å lykkes i dette arbeidet, slik det fremkommer i vårt materiale, er en tydelig skoleleder med faglig kompetanse som initierer til systematisk prosessarbeid i personalet, der utviklingen av en felles visjon og en felles pedagogisk plattform er av stor betydning.