| dc.description.abstract | 1. Problemområde/problemstilling(er):
Som overordnet tema for dette prosjektet har jeg valgt ”endringsledelse” knyttet til ledelse av barneskoler i Norge. I denne undersøkelsen tar jeg utgangspunkt i en konkret lovendring i Opplæringslova, og ser hvordan denne blir praktisert av et utvalg rektorer på barnetrinnet i en kommune i Norge. Denne lovendring dreier seg i hovedsak om endring og organisering av det pedagogiske arbeidet i skolen, i motsetning til andre lovendringer som er av mer juridisk karakter. Ved skolestart i august 2003 ble begrepene klasser og klassestyrer erstattet med nye begreper: undervisningsgrupper,( basisgrupper) og kontaktlærer. Fram til august 2003 ble organiseringen av opplæringen på den enkelte skole styrt av klassedelingsreglene slik de framkom i Opplæringslovas kapittel 8. Loven regulerte hvor mange elever det maksimalt kunne være i en klasse, og regulerte dermed en vesentlig del av ressursdisponeringen. Etter endring av Opplæringslova i 2003, ble klassedelingsreglene endret. Det er innført en ny regel der maksimal klassestørrelse er erstattet av en regel om pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlige undervisningsgrupper.
Formålet med arbeidet var å undersøke hvordan skoleledere forholdt seg til denne lovendringen som direkte berører skolehverdagen, og hvordan de praktiserte dette lovpålegget. Videre ønsket jeg å undersøke hvordan skolelederne forholdt seg til styringsdokumenter som vedrører lovendringen. Jeg ville også undersøke hvilke utfordringer som eventuelt oppstår ved innføring av nye ordninger i skolen (økonomiske ressurser, personaldisponering, rammefaktorer, lojalitet). Ut fra dette kom jeg fram til følgende problemstillinger:
På hvilken måte har ny lovtekst i Opplæringslova’s § 8.2 ført til endringer på skolen?
Hvordan begrunner skolelederne disse endringene, eventuelt hvorfor endringer ikke har skjedd?
Å lede et endringsarbeid inneholder mange aspekter som kan gjøre arbeidet komplisert. Dette kan dreie seg om gjeldende lover, regler og forskrifter, økonomiske og fysiske rammer som setter reelle grenser for endringsarbeidet. Et strukturelt perspektiv på ledelse kan bidra til å forstå hvordan ledere handler i endringsprosessen, og i dette arbeidet har jeg benyttet meg av elementer fra Gunnar Bergs teori og forskning om skoleutvikling. Skoleledelse dreier seg også om kommunikasjon, samspill og samhandling mellom mennesker, det vil si menneskelige relasjoner. Samspill mellom leder og ledet forutsetter også, ved siden av samhandling, god kommunikasjon, og spesielt er dette viktig i et endringsarbeid og/eller i en endringsprosess. Det ble derfor naturlig for meg også å se på endringsarbeidet til skolelederne ut fra et relasjonelt perspektiv. Blant flere er Jorunn Møller en sentral bidragsyter når det gjelder å ha et relasjonelt perspektiv på ledelse. I hovedsak har jeg benyttet meg av noe av hennes forskning i mitt arbeid, men andre forskere er også trukket inn.
2. Metode:
Jeg ville undersøke hvordan skoleledere forholdt seg til, og praktiserte en lovendring som griper inn i organisering av skolehverdagen, og valgte å benytte meg av et kvalitativt forskningsdesign. I denne forbindelse så jeg det som mest nærliggende å benytte det kvalitative forskningsintervju som metode for å innhente nødvendig informasjon. Bakgrunnen for dette var at jeg ville ha begrunnelser fra skoleledere på hvilke endringer som fant sted på den respektive skole, og jeg ville undersøke hvilke strategier skolelederne brukte ved eventuelle iverksatte endringer.
3. Data/kilder:
I min undersøkelse har jeg gjennomført et kvalitativt, halvstrukturert, forskningsintervju med personer som representerer ulike funksjoner i skolen: skoleleder og tillitsvalgt. Disse er mine kilder i dette arbeidet. De data som framkommer i undersøkelsen er ene og alene basert på mine informanters uttalelser slik de framkommer etter transkripsjon av forskningsintervjuene.
4. Resultater/hovedkonklusjoner:
Når det gjelder skoleledernes forståelse og håndtering av lov- og forskriftsendringer, sier den ene at hun følger med på nettet jevnlig for å se om det skjer noen endringer. Eventuelle endringer blir i så fall tatt opp til drøfting i fellesskap i rektorgruppa i kommunen. Den andre skolelederen sier at rektorene får beskjed om hvordan det blir forventet av dem hvordan de skal håndtere nye lover og forskrifter, og dette blir så drøftet med de andre skolelederne i kommunen. Begge rektorene informerte sitt personale om lovendringen, men la få eller ingen føringer på hvordan dette arbeidet skulle foregå på den enkelte skole. I svarene både fra skolelederne, men også fra de tillitsvalgte, går det fram at det er få, eller ingen krav som er stilt fra personalets side, som kan knyttes opp mot den eventuelle endringen som har skjedd. Det er også få utsagn som berører hvilke direkte utfordringer skoleledelsen har erfart i prosessen. Felles for de to rektorenes svar på hva som er gjort, er at de på begge skolene stort sett bare innførte de nye begrepene som lovendringen skisserer, uten å foreta større organisatoriske endringer.
Intensjonen bak lovendringen, ”om en bedre tilpassing og samordning av skolens ressurser og organiseringen av opplæringen ut fra elevenes behov og forutsetninger”, synes å ha lite grobunn på begge skoler. Det lite i dette materiale som peker i retning av at skolelederne har dette perspektivet i forhold til å organisere undervisningen på sin skole på en annen måte. Riktignok skisserer de at de ser noen muligheter, men setter ikke ord på hva disse muligheter eventuelt innebærer. De sier også at de ser noen utfordringer, men konkretiserer ikke disse, eller tar disse opp til diskusjon. Spørsmålet man da kan stille seg er:
Vil disse skoleledere i det hele tatt noe som kan innebære en endring og dermed utvikling av skolenes organisering av undervisningen, utover det de tradisjonelt har gjort fram til i dag? Det er også viktig å peke på at det kan se ut som om det har vært lite systematikk i skoleledernes måte å implementere endringsarbeidet på. Det har vært lite informasjon om hensikten bak lovendringen. I mine informanters uttalelser er det heller ikke satt ord på hvilke mål og forventede resultater endringsprosessen eventuelt skulle føre til. Det har tilsynelatende også vært få diskusjoner med tema som dreier seg om skolenes mulighet for utvikling, som følge av lovendringen, og rektorenes rolle i denne sammenheng kan ikke sees som engasjert og utviklingsorientert. I hovedsak dreier prosessen seg om å bare endre navn fra klassestyrer til kontaktlærer, og fra klasser til basisgrupper. Det som videre framkommer i dette arbeidet er at skolelederne begrunner manglende endringer med faktorer som kan knyttes til de strukturelle og fysiske rammer skolene har å forholde seg til. Skolenes kultur(er) og tradisjon synes også å være et bærende element i forhold til de minimale endringer som er iverksatt. Det mest forunderlige er likevel at ingen av de to rektorene har (gode) pedagogiske begrunnelser for den prosessen skolene har vært igjennom i forbindelse med lovendringen. De har heller ingen klart uttrykte mål med det arbeidet som gjøres, og dermed mangler også gode begrunnelser for å lede et endringsarbeid. | nor |