Offentliggjøring av elevresultater - hvilke prosesser kan det sette i gang? : en studie av "accountability" - mekanismer med et særlig fokus på elevvurdering

Abstract

Innføringen av et nasjonalt system for kvalitetsvurdering har medført at elevresultater har blitt offentliggjort og at allmennheten har fått større innsyn i skolenes elevresultater. I tillegg er det utviklet nasjonale prøver for å få kunnskap om elevens læring på flere stoppunkter i opplæringsløpet.

Innføringen av et slikt system har en dobbelt hensikt: Den ene hensikten er å få kunnskap om tilstanden i norsk skole på alle nivåer samt å ansvarliggjøre skolene for sine omgivelser gjennom å gi allmennheten tilgang til disse resultatene. Den andre hensikten er at resultatene skal brukes til å forbedre opplæringen. Formålet med denne studien var å finne ut om skoler ble påvirket av offentliggjøringen, og i tilfelle på hvilken måte. Og overfor hvem er det skoler føler seg ansvarlige? I tillegg har studien fokusert på feltet elevvurdering, og da særlig på hva skolene bruker prøver og prøveresultater til. Studien har også fokusert på endringer på skolene generelt. Oppgavens betydning for praksis er å gi kunnskap til hvordan et nasjonalt system for kvalitetsvurdering påvirker skolene i praksis, og i tillegg belyse hvorvidt systemet i seg selv bidrar til å bygge ny kompetanse. Studien inngår i forskningsprosjektet ASAP.

For å analysere hvorfor utviklingen er forskjellig på de to skolene har jeg valgt teori om læring i organisasjoner, om reformpedagogikk og følgeforskningen på reform 97. Jeg har også valgt teori som belyser hvordan skoler svarer på omgivelsenes krav. Jeg har videre valgt teori til å analysere forholdet mellom de forskjellige nivåene i utdanningssystemet og innenfor den enkelte skole. For å forklare begrepet ansvarliggjøring og hvordan ansvarliggjøring virker inn på skolene, har jeg brukt teori som kan skille de forskjellige formene for ansvarliggjøring fra hverandre. Og til slutt, for å analysere hva skolene bruker prøver til, har jeg brukt teori om formativ og summativ vurdering.

Problemstillingen er: Har offentliggjøring av elevresultater påvirket skolene og i tilfelle på hvilken måte? Problemstillingen er forsøkt besvart gjennom følgende delspørsmål: Har skolene merket et økt ytre trykk som følge av offentliggjøringen og i tilfelle fra hvem? Har dette medført noen endringer generelt og med bruk av prøver og resultater spesielt? Hva kan forklare at offentliggjøringen har påvirket skolene på forskjellig måte?

Studien er foretatt som en case-studie av to skoler i den samme kommunen. Empirien er samlet inn gjennom et kvalitativt forskningsintervju. Det er en komparativ studie som både studerer kommunenivået gjennom intervju med kommunalsjefen og som sammenlikner de to skolene. Kommunenivået inngår i studien som en kontekstuell betingelse for skolene. På skolene er det foretatt intervjuer med de to rektorene hver for seg. I tillegg er det foretatt gruppeintervjuer med representanter for lærerne på begge skolene. Skolene ligger i et sosio-økonomisk homogent område, men med svært forskjellige elevresultater.

Utviklingen på disse to skolene i tiden etter offentliggjøringen er beskrevet som svært forskjellig. Den ene skolen hadde svært gode resultater allerede før offentliggjøringen. På denne skolen har offentliggjøringen ført til svært få endringer. Det kan forklares ved at skolen føler at den har levert, og offentliggjøringen har ikke medført noe ytre trykk. Skolen er imidlertid opptatt av å holde på resultatene og praksis er derfor befestet snarere enn endret. De endringene som er foretatt, går på å forbedre rutiner, ikke å endre praksis.

På den andre skolen har offentliggjøringen slått helt annerledes ut. Dette er en skole som hadde et renommé som en utviklingsorientert skole, og som hadde svært mye å tape da det ble kjent at elevene hadde dårlige resultater. Her har imidlertid praksis endret seg etter offentliggjøringen av resultater. Endringen gjelder praksis generelt, men til dels også bruk av prøveresultater. Denne skolen har høstet erfaringer gjennom mange år med utviklingsarbeid, og har en kompetanse til å reflektere og til å legge om praksis. Etter offentliggjøringen har skolen igjen vært nødt til å reflektere over mål og verdier. Dette har medført at praksis også er endret.

Studien skiller også mellom bruk av eksterne og interne prøver. Funnene er lik funnene i andre undersøkelser, nemlig at resultatene fra eksterne prøver brukes summativt og i liten grad formativt. Dette gjelder for begge skolene.

For å oppsummere kan det sies at studien gir empirisk støtte til teori som sier at et system for ansvarliggjøring i seg selv ikke bidrar til å bygge ny praksis. Men hvis skolen selv har en kompetanse til å svare på utfordringer, kan det, under gitte forutsetninger, sette i gang prosesser med skoleforbedring som resultat.