| dc.description.abstract | Temaet for studien er styring og ledelse av høyere utdanning. Interessen for temaet skyldes den offentlige debatten som har pågått de siste årene om egnet styrings- og ledelsesstruktur innen universitets- og høyskolesektoren. Formålet med studien har vært å forstå hva som kan ligge bak standpunktet som inntas i debatten om delt eller enhetlig ledelse på institusjonsnivå. For å finne fram til mulig bakgrunn, er argumenter som har vært benyttet i debatten og ulike aktørers standpunkt blitt undersøkt. Følgende spørsmål ble stilt som en hjelp til å oppfylle formålet med studien:
1.
Hvordan kan argumentene som fremkommer i debatten om delt eller enhetlig ledelse forstås og forklares?
2.
Hvordan kan ulike aktørers standpunkt forklares?
Argumentene er forsøkt forstått og forklart ut fra teori, tidligere forskning og evalueringer av høyere utdanning. Standpunktet ulike aktører har tilkjennegitt er forsøkt forklart opp mot mer faktabasert kunnskap. Teorien omhandler styring og ledelse, ledelse av kunnskapsorganisasjoner og aktuelle styringslogikker som preger høyere utdanning.
Studien kan betraktes som en case studie da den tar sikte på å gå i dybden for å få større forståelse for argumentasjonen bak standpunktene. Selve debatten om delt eller enhetlig ledelse vil således utgjøre caset , mens argumentene som fremkommer i debatten vil være egenskapene ved caset som ønskes undersøkt. Innholdsanalysen av argumentene er basert på en gruppering av dem ut fra innholdmessige fellestrekk sett opp mot et analytisk rammeverk. Det analytiske rammeverket er basert på begrepspar utviklet fra presentert teori sett opp mot hva argumentene i det empiriske materialet uttrykker. Betegnelsen kategoribasert innholdsanalyse er valgt for analysen av argumentene. I tillegg er det foretatt en analyse med utgangspunkt i ulike aktørers standpunkt og ståsted; en aktørbasert innholdsanalyse .
Det empiriske materialet utgjøres av Ryssdalutvalget innstilling, hørings-uttalelsene til innstillingen og regjeringens fremlegg til ny lov (Ot.prop. nr. 79, 2003-2004). Ryssdalutvalgets flertall argumenterer tydelig for enhetlig ledelse. I tillegg støtter regjeringen og noen av høringsuttalelsene dette standpunktet. Ryssdalutvalgets mindretall og mange av høringsuttalelsene argumenterer for delt ledelse. Til sammen dekker de utvalgte kildene et vidt spekter av argumenter for og i mot begge standpunktene og sikrer tilgang til argumenter fremsatt av de mest sentrale aktørene innenfor høyere utdanning.
Argumentene for delt ledelse vektlegger faglige, men også administrative forhold, demokrati, legitimitet innad og har et internt fokus. Argumentene kan i store trekk plasseres innenfor den kollegiale styringslogikken, selv om noen av argumentene har sin bakgrunn i praktiske forhold og positive erfaringer med delt ledelse. Delt ledelse i seg selv, med sidestilt faglig og administrativ leder, er imidlertid mer i tråd med NPM-tenkningen der fag og administrasjon ses på som atskilte virksomheter. Ordningen med valg av faglig leder som styreleder plasserer derimot modellen innenfor den kollegiale styringslogikken. Valg av faglige ledere oppfattes av mange som kjernen i demokratiet ved lærerstedene. Da det er en tett kobling mellom de to ledelsesmodellene og måten rektor rekrutteres på, kan valg av rektor som styreleder være den egentlige begrunnelsen når det argumenteres for delt ledelse.
Argumentene for enhetlig ledelse viser til behovet for sterkere styring av den faglige virksomheten, er opptatt av effektivitet, legitimitet utad, har et eksternt fokus, og er dels basert på negative erfaringer med delt ledelse. Argumentene kan hovedsakelig plasseres innenfor NPM med tilhørende styringslogikk. Enhetlig ledelse i seg selv står imidlertid ikke i noe motsetningsforhold til den kollegiale styringslogikken. En enhetlig leder vil være overordnet en administrativ leder og som så dann kunne ivareta den faglige virksomheten på linje med en valgt rektor i en delt modell. Noen av argumentene for enhetlig ledelse på institusjonsnivå bærer preg av at det er modellen uten styrer på underliggende nivåer som ligger til grunn for tenkningen. De uklarhetene som kan oppstå ved gjennomgående enhetlig ledelse med styrer på underliggende nivåer er ikke nevnt, verken i Ryssdalutvalgets innstiling, høringsuttalelsene eller i Odelstingsproposisjonen.
Universitetene og høyskolenes standpunkt slik det kom til uttrykk i høringsuttalelsene, kan dels forklares ut fra tidligere ledelsestradisjoner. Inntatt standpunkt kan imidlertid også forklares ut fra innføring av felles lovverk, behov for tilføring av eksterne forskningsmidler eller ut fra direktørenes egeninteresser. Ordningen med valgt rektor som styreleder og ansatt administrativ direktør oppfattes av noen av institusjonene som en enhetlig styrings- og ledelsesstruktur, ikke delt slik de fleste oppfatter det. Dette kan også ha påvirket standpunktet enkelte av institusjonene har gitt uttrykk for i høringsuttalelsene. Departementets standpunkt kan forklares ut fra daværende statsråds partitilhørighet og ideologiske ståsted.
Til sammen gir studien et bilde av hvilke argumenter som er blitt brukt når delt eller enhetlig ledelse på institusjonsnivå har vært behandlet i utvalgs-sammenheng, i interne styringsorganer ved institusjonene og i departementet. Jeg mener analysene som er gjort har gitt en dypere innsikt i hva som kan ligge bak når det argumenteres for eller mot det ene eller det andre standpunktet og at studiens formål gjennom dette er oppfylt. Den forståelsen og de forklaringene jeg har kommet frem til gjennom analysene er styrt av den teorien, forskningen og de faktaopplysningene jeg har funnet fram til. Det betyr at andre vil kunne finne frem til andre forhold av betydning for standpunktet som inntas i denne debatten ved bruk av annen teori og forskning. | nor |