Skoleledelse og selvregulert læring

Abstract

Kvantitativ måling og kvalitativ fortolkning av selvregulert læring Norske politikere viser ofte til OECDs PISA-undersøkelser når de skal si noe om tilstanden i norsk skole. Skoleledere må i økende grad forholde seg til nasjonale og internasjonale kvantitative undersøkelser. Det vil derfor være et økende behov blant skoleledere for å beherske statistiske begreper og forstå logikken i kvantitativ metodikk for å kunne lede.

Norske elever gjorde det faglig sett middelmådig i PISA-undersøkelsene i 2000 og 2003. Sammenlignet med elever fra andre land brukte de også i liten grad læringsstrategier. Begrepet gjenfinnes i Læringsplakaten, og følgelig må alle skoleledere og lærere ved innføringen av Kunnskapsløftet forholde seg til læringsstrategier. Denne oppgaven vil derfor også diskutere hva læringsstrategier er, hvordan læringsstrategier blir forstått teoretisk, og hvordan elevenes bruk av læringsstrategier blir målt i PISA-undersøkelsene. Læringsstrategier blir tolket i lys av sosialt kognitivt teori. Det overordnede begrepet i forståelsen av læringsstrategier blir da selvregulert læring.

Med metodisk utgangspunkt i PISA-undersøkelsene gjennomføres det en standardisert spørreskjemaundersøkelse av to skoler i Bærum kommune.

Oppgavens problemstilling er som følger: Hvilke forskjeller i elevenes selvregulert læring avdekkes mellom Ramstad og Ringstabekk ungdomsskole i Bærum?

Problemstillingen skulle i utgangspunktet besvares ved hjelp av standardiserte elevspørreskjema og semi-strukturerte elevintervju. Med utgangspunkt i PISA-undersøkelsene fra 2000 og 2003 ble det laget et nytt elevspørreskjema. Sosial kognitiv teoris tolking av selvregulert læringer tilsa at det fantes flere aspekter ved elevenes selvregulerte læring enn dem som ble undersøkt i PISA. En del av disse blir forsøkt fanget opp i oppgavens elevspørreskjema. Totalt besvarte ca. 250 elever ved Ramstad og Ringstabekk skole spørreskjemaet. Elevenes svar ble tolket statistisk ved hjelp av SPSS.

Etter at elevene hadde besvart elevspørreskjemaene ble elleve elever intervjuet. Målet var å utdype og supplere den statistiske analysen. Det viste seg vanskelig å samkjøre elevintervjuene og SPSS-analysene. Det tok også mye tid å transkribere og tolke elevintervju. Kun en brøkdel av informasjonen fra elevintervjuene ble brukt i den endelige besvarelsen.

Funn I den teoretiske gjennomgangen av selvregulert læring vises det at læringsstrategier kan deles i to hovedgrupper; kognitivt og metakognitive læringsstrategier. Elevens bruk av læringsstrategier påvirkes av blant annet elevens selvforståelse og motivasjon.

Elevene på Ramstad og Ringstabekk brukte i ulik grad læringsstrategiene PISA-undersøkelsene spurte etter. Elevene ved Ringstabekk brukte markert oftere organiseringsstrategier og elaboreringsstrategier sammenlignet med elevene ved Ramstad. Funnene tydet også på at elevene ved Ramstad i noe større grad kombinerte bruken av to strategier enn tilfellet var blant elevene ved Ringstabekk. Andelen elever ved Ramstad som rapporterte om svært liten bruk av strategier var markert høyere enn for elevene ved Ringstabekk.

I oppgaven hevdes det at ulik bruk av læringsstrategier mellom elevene ved Ramstad og Ringstabekk skyldes skolenes ulike pedagogiske tradisjoner. Det er rimelig å anta at forskjellig bruk av organiserings- og elaboreringsstrategier blant elevene skyldes ulik frekvens i bruk av tverrfaglige prosjekt ved de to skolene. Det blir ofte gjennomført tverrfaglige og problemorienterte prosjekt ved Ringstabekk skole. Slikt sett blir det et paradoks at innføringen av Kunnskapsløftet fjerner prosjektmetoden som obligatorisk pedagogisk metode samtidig som den nye læreplanen pålegger alle skoleledere og lærere å hjelpe elevene med å bli bevisst egne læringsstrategier.

Elevenes bruk av læringsstrategier ved Ramstad og Ringstabekk sammenlignes i en del tilfeller med nasjonalt nivå. Bildet er komplekst.

Sammenhengen mellom bruken av læringsstrategier og elevenes fagkarakterer varierte mellom de ulike læringsstrategiene. Sammenhengen var jevnt sterkere blant elevene ved de to skolene i Bærum enn gjennomsnittet var på landsnivå. Unntaket var sammenhengen mellom elevenes bruk av læringsstrategier ”ferdighetstrening i matematikk” og oppnådd matematikkarakter. Her var sammenhengen svakere på Ringstabekk en for landet som helhet.

Det ble ikke funnet en tydelig sammenheng mellom elevenes bruk av organiseringsstrategier og oppnådd fagkarakter. Det kan henge sammen med måten spørsmålene til elevene ble formulert på samt læringsstrategiens natur.

Elevintervjuene ble i liten grad brukt. De få sitatene som er med viser imidlertid at alle elevene må ty til dagligdagse ord og vendinger når de skal forklare hva de gjør og tenker om skolearbeid. Dyktige elever var svært bevisst betydningen tiden spiller for egen læring.

Forsøket på å måle andre aspekt ved selvregulert læring enn dem som PISA-undersøkelsene tok for seg var bare delvis vellykket. Problemet var å formulere sett av spørsmål som kunne måle nye aspekter ved selvregulert læring. Reliabiliteten ble i de fleste tilfeller alt for lav. Enkelte av spørsmålene ga imidlertid interessante innblikk i sammenhenger det er mulig å jobbe videre med.

Avsluttende kommentar Det er mulig å avdekke forskjeller og likheter i elevenes selvregulerte læring ved Ramstad og Ringstabekk. I oppgaven ble disse kartlagt ved hjelp av standardiserte spørreskjema. Det ga mye og håndterbar informasjon. Denne informasjonen kan og bør ytterligere tolkes ved hjelp av elevsamtaler. For å håndtere mengden informasjon som tas inn i elevsamtalene er det svært viktig at antallet tema og spørsmål i størst mulig grad begrenses.

Skoler, skoleledere og lærere tall-festes i økende grad. Skoleledere bør derfor være i stand til kritisk å tolke og ytterligere utdype tallenes klare tale.