Abstract
Oppgavens problemstilling.
I februar 2002 reiste jeg sammen med norske, svenske og finske rektorkollegaer på min første studietur til Auckland i New Zealand. New Zealand trekkes ofte sammen med Australia, fram som eksempler på hvor langt modernisering av offentlig sektor kan gå. Landet har i utstrakt grad konkurranseutsatt offentlige tjenester. I skolesammenheng er trolig skolenes selvstyre, og ”voucher”-prinsippet sammen med et systematisk eksternt evalueringssystem de viktigste strukturelle forskjellene i forhold til et tradisjonelt norsk skolesystem.
New Zealand trekkes ofte sammen med Australia, fram som eksempler på hvor langt modernisering av offentlig sektor kan gå. Landet har i utstrakt grad konkurranseutsatt offentlige tjenester. I skolesammenheng er trolig skolenes selvstyre, og ”voucher”-prinsippet sammen med et systematisk eksternt evalueringssystem de viktigste strukturelle forskjellene i forhold til et tradisjonelt norsk skolesystem.
Et sentralt perspektiv i all ledelse er maktperspektivet. Mitt erfaringsbaserte utgangspunkt for masteroppgaven ble derfor å se om, og eventuelt hvordan, makt ble brukt konstruktivt i utvikling av skolen. Derfor reiste jeg til Melbourne og Auckland for andre gang i februar 2005, til kildene for de overbevisende resultater i ledelse av skoleutvikling jeg hadde sett i 2002. Gjennom intervjuer med rektorer både i Melbourne og Auckland ville jeg finne ut av hvilken rolle makt spilte i deres ledelse av skoleutviklingsarbeidet. Deretter ville jeg gjøre tilsvarende intervjuer av rektorer som jobbet under et tilnærmet likt modernisert og liberalisert utdanningssystem i Norge.
Masteroppgaven har etter hvert spisset seg til rundt dette temaet, og målsettingen er å undersøke hvilke holdninger rektorer har til begrepet makt, analysere hvordan makt brukes konstruktivt i utvikling av skolene de er rektorer på, og se hva som kan læres av analysen.
Sosiologene Max Webers og Pierre Bourdieus maktbegreper danner oppgavens teorigrunnlag. Bourdieus maktbegreper sosialt felt, symbolsk makt, symbolsk vold og symbolsk kapital, er utgangspunktet for den senere analysen.
Metode
Oppgavens forskningsdesign bygger på en kvalitativ forskningsmetode med intervju som datainnsamlingsmetode.
Som teoretisk grunnlag for utvikling av intervjuguide og gjennomføring av intervjuene, ligger Monica Dalens bok ”Intervjuet som forskningsmetode – en kvalitativ tilnærming”, og Steinar Kvales bok ”Det kvalitative forskningsintervju”.
Intervjuobjektene var rektorer som av ulike grunner ble vurdert som reflekterte og dyktige, rektorer på skoler som andre skolefolk reiste til for å lære mer om.
Intervjuene av de fire norske rektorene – to menn og to damer, to rektorer fra barnetrinnet, en fra ungdomstrinnet, og en fra videregående opplæring – ble analysert gjennom en narrativ tilnærming.
I Melbourne gjennomførte jeg intervju med tre rektorer, og i Auckland hadde jeg intervju med fire rektorer. Refleksjonen som gjøres rundt intervjuer som ble gjort i New Zealand og Australia, er basert på oppsummeringer av intervjuene.
Bearbeiding av data
Etter en kort innledning fra meg, ble det semistrukturerte intervjuet åpnet med å be rektor fortelle litt om skolen sin, om antall elever, ansatte og om en beskrivelse av det sosioøkonomiske området skolen ligger i. Dermed startet fortellingen om utviklingsarbeid på skolen og måter rektor hadde gått fram på for å få ting til.
Analysen av de norske fortellingene bygde på en amputert utgave av Amia Lieblichs modell. Hennes modell er firedelt, der to perspektiver knyttes til det holistiske, og to til kategoriseringen. Oppgavens analyse bruker bare to av de fire, med fokus på innhold i det holistiske perspektivet og ved kategoriseringen. Slik ble det utviklet fire fortellinger om fire spesifikke tema i intervjuene, fra hver av de fire norske rektorene.
Bearbeidingen av de transkriberte intervjuene begynte som ren gjennomlesing og ble deretter kategorisert i Bourdieus begreper om makt, sosialt felt og symbolsk kapital.
Underveis i kategoriseringen kom de fire spesifikke fortellingene fram – Fortellingen om makt og aldersblanding på Flaten skole, Fortellingen om makt og tillit på Kollen skolen, Fortellingen om makt og synliggjøring på Bekken skole, og Fortellingen om makt og omorganisering på Dalen videregående skole.
Funn
Mitt bidrag i forskningsfeltet ”Utdanningsledelse” knyttes til følgende fem hovedtrekk fra analysen:
1. Rektorer har legal makt i kraft av å være leder på en skole. Legal makt skaper relasjoner til personer en rektor kan utøve makt over. Rektor har et ansvar for å legge premisser for hvilke normer og verdier som skal gjelde i et sosialt felt. For å ha et et sosialt felt vil det alltid være minst to ulike interesser slik at dynamikken i feltet er til stede. For rektor er det viktig å bruke ulike former for makt for å produsere og reprodusere feltets gjeldende normer og verdier.
2. Å bygge opp symbolsk kapital i forhold til dem makt utøves mot, åpner for aksept for utøvelse av symbolsk makt og symbolsk vold.
3. Sanksjoner, og trusler om sanksjoner, kan brukes til å bygge opp symbolsk kapital, som igjen er nødvendig for å reforhandle tillit.
4. Rektorer bygger opp symbolsk kapital ved å gi sin tilslutning til statens og kommunens sett av normer og verdier.
5. Rektorer som bruker symbolsk makt ved selv å finne, skape og ta i bruk mange og ulike symbolske systemer, har store muligheter for å lykkes i utvikling av skolen, både i forhold til elevenes læringsresultater, de ansattes arbeidsmiljø og i forhold til foreldrenes deltakelse i skolehverdagen.