Læring og ledelse av læring : et aksjonslæringsprosjekt med aktivitetsteori som analyseverktøy

Abstract

PROBLEMOMRÅDE/PROBLEMSTILLING: Problemstillingen i oppgaven er: Hva skjer når rektor initierer aksjonslæring for å endre lærernes undervisningspraksis i leseopplæring?

Oppgaven er en undersøkelse av et aksjonslæringsprogram – forstått som bruk av logg og veiledning som hjelp til refleksjon over egen og kollegaenes erfaringer - satt i gang av rektor ved en skole for å bedre lærernes undervisningspraksis. Lederteam og lærerteam på tre trinn ved skolen deltar i programmet, men i oppgaven settes det spesielt fokus på lederteamet og ett av lærerteamene.

Den teoretisk tilnærmingen er knyttet til områdene ledelse og læring og ledelse av læring. Innenfor området ledelse tas det utgangspunkt i noen sentrale elementer om skoleledelse i den nasjonale og kommunale kontekst hvor et sentralt begrep i styringsdokumentene er lærende organisasjoner. I det teoretiske grunnlaget for skoleledelse vektlegges deltakerorientert/styringsorientert profesjonalitet, ledelse og tid, et relasjonelt perspektiv på ledelse og distribuert ledelse og aktivitetsteori. Aktivitetsteori og aktivitetssystem er omtalt relativt grundig fordi teorien brukes som analyseverktøy i oppgaven. Under beskrivelsen av læring er det først en kort presentasjon av kognitivt og konstruktivt perspektiv på læring som historisk bakgrunn for sosiokulturelt perspektiv på læring som har fått en relativt stor plass i oppgaven. Til sosiokulturelt perspektiv på læring knyttes også språk og redskap, tilegnelsesmetaforen og deltakermetaforen og situert læring og praksisfellesskap. I overgangen mellom læring og ledelse for læring ses det nærmere på begrepet organisasjonslæring og skolen som lærende organisasjon. Temaet ledelse av læring omhandler emnene; Ulike læringsmuligheter - Gordon Wells læringsspiral - og aksjonslæring.

METODE: Den vitenskapsteoretiske tilnærmingen i oppgaven er forankret i hermeneutikken. Aksjonsforskning er valgt som forskningsstrategi for forskningsopplegget. Det er gjort en relativt omfattende beskrivelse av forskningsstrategien slik den er omtalt av forskere som Carr og Kemmis, Kalleberg, Tiller og Bjørnsrud. Det er også pekt på utfordringer og etiske dilemmaer knyttet til aksjonsforskningen.

DATA OG KILDER: Data er hente fra logger og brev, som er skrevet av deltakerne i aksjonslæringsprogrammet, fra gruppeintervju med lærere på tre trinn, fra spørreundersøkelse blant alle lærerne på skolen og fra forfatternes egne logger. Empirien er systematisert ved hjelp av aktivitetsteori. Fokus er satt på mediering ved hjelp av verktøy, på relasjonen mellom subjekt - fellesskap og objekt og på utviklingen av objektene, på relasjonen mellom lederteam og lærerteam og den ekspansive læringen. Funnene er drøftet opp mot den presenterte teorien om ledelse, læring og læring av ledelse. Kommunikativ validitet, pragmatisk validitet og deltakervaliditet er brukt i validiseringen.

RESULTAT OG HOVEDKONKLUSJONER: Aksjonslæringsprosjektet er fulgt gjennom igangsetting og gjennomføring i løpet av ett skoleår. Prosjektet er ikke avsluttet. Framstillingen av resultatene i form av handlinger er i stor grad basert på utsagn fra aktørene selv. Handlingene beskriver det lærerne selv sier de gjør i undervisningsplanlegging, gjennomføring og evaluering, og det lærere og teamleder sier at teamleder gjør i forhold til lærernes undervisningsplanlegging, gjennomføring og evaluering. Det gjelder både det som skjer i forhold til samarbeidsprosesser og faglige arbeidsprosesser.

Viktige funn: • Betydningen av å arbeide mot et felles objekt. • Verdien av motsetninger og spenninger i og mellom aktivitetssystem når disse blir brukt konstruktivt. • Initiering av ny læringsstrategi i personalet, ser ut til å føre til endringer i hele organisasjonen i form av økt fokus på hensikten med prosjektet - forbedring av lærernes undervisningspraksis -, endring av regler for bruk av tid og samarbeid og tydeligere pedagogisk ledelse med et økt handlingsrepertoar. • Systematisk tilrettelegging synes å være viktig. • Skoleledelsen har en viktig rolle som tilretteleggere og prosessveiledere i endringsarbeid. • Eksterne veiledere kan være en god hjelp i forbedring av skolens undervisningspraksis. • Logg og veiledning kan være gode verktøy til refleksjon over egen og kollegaenes erfaringer. • Refleksjon over egen og andres erfaringer har betydning for utvikling og kvalitet av undervisningspraksis.

I siste delen av oppgaven ”hyller” forfatterne aktivitetsteori som analyseverktøy. Et hjelpemiddel som krever tid, anstrengelse og erfaring i bruk for å forstå, men som de anser for å være et godt redskap til å se og følge utviklingen i en organisasjon. Teorien setter fokus på handlingene og ved å observere handlinger gis det muligheter for å følge påvirkninger mellom elementer og endringer i elementer i et system og mellom system. Objekt i (hensikt med) aktiviteten får et sterkt fokus, og motstand og spenninger blir tydeliggjort og kan bli positive faktorer for endring.