Abstract
SAMMENDRAG AV MASTEROPPGAVEN I UTDANNINGSLEDELSE
TITTEL:
NYE VURDERINGSSYSTEMER – NY KURS FOR SKOLELEDERE?
Ledelsesstrategier, ansvarliggjøring og kontroll.
AV:
Mona ANDERSEN Monica DELLEMYR og Mette Rollum ECKHOFF
MASTERPROGRAMMET I UTDANNINGSLEDELSE
SEMESTER: Høsten 2005
STIKKORD:
• Skoleledelse
• Vurderingssystemer
• Ansvarliggjøring og kontroll
Nye vurderingsystemer – ny kurs for skoleledere?
Et sammendrag
Problemområde/problemstilling
Som skoleledere merker vi et sterkere fokus på måloppnåelse. Forventningene fører til at vi må stå til ansvar for oppnådde mål og resultater på en helt annen måte enn tidligere. Vi har satt søkelyset på hvordan disse endringene påvirker oss som skoleledere i de strategiene vi velger i ledelse av skolen, og i det utviklingsarbeidet vi prioriterer på den enkelte skole. Vår oppgave tar utgangspunkt i skolenivå i Oslo, og hovedproblemstilling i denne oppgaven er:
Hvordan uttrykker skoleledere at ledelsesstrategier og ansvarliggjøringen på skolenivå forandrer seg når vurderingssystemene endres?
Problemstillingen ønsker vi å få belyst gjennom fire forskningsspørsmål:
• Hvilke endringer mener skolelederne er de mest fremtredende i dagens skole i forhold til nye vurderingssystemer?
• Hva oppfatter skolelederne skjer med sin tilnærming til ledelse som en følge av endringer?
• Hvordan opplever skolelederne den økte ansvarliggjøringen i en skolesektor med økt resultatorientering?
• Hvordan uttrykker skolelederne at de har kontroll over det de stilles til ansvar for?
Hensikten med oppgaven er å identifisere uttrykt ledelsespraksis i en endringstid med fokus på nye evaluerings- og kontrollsystemer.
Som bakgrunn og utgangspunkt for våre analyser og tolkninger ligger New Public Management tenkningen hvor blant annet målstyring, markedesorientering og konkurranse skal være løsningen på problemene i skolen. Fordi det ikke finnes et enkeltstående teoriperspektiv i forhold til skoleledelse som kan fange opp alle aspekter ved de endringsprosessene vi vil beskrive og undersøke nærmere, må vi ta i bruk flere teoriperspektiver.
Metode
For å undersøke uttrykt ledelsespraksis i en endringstid, valgte vi det kvalitative forskningsintervju som metode. Valg av intervjuform ble semistrukturert intervju. Intervjuet hadde form av en samtale med utgangspunkt i en intervjuguide, som vi hadde laget til oss selv. Spørsmålene i intervjuet var formulert i forhold tema for utdypning av hovedproblemstillingen. Vi la opp til at intervjuene skulle være så like i formen som mulig. Intervjuene ble foretatt i løpet av en periode på fire uker i mars/april 2005.
Data
Vi intervjuet fire rektorer i Oslo. Kriterier for valg av skoler var:
Grunnskoler i Oslo, både barneskoler og ungdomsskoler, representasjon av skoler med høy grad av minoritetsspråklig bakgrunn og ulike sosiokulturelle forutsetninger
Disse kriteriene skulle representere forskjelligheten innenfor Osloskolen.
Resultater/hovedkonklusjoner
Endringer
Rektorene opplever en ”top-down”- lederstil i forhold til nivåene over seg, samtidig som de blir delegert ansvar. Vi aner en utvikling i skolen hvor hensynet til brukerne, elever og foresatte, blir satt i fokus. Dette får utslag i representasjon i formelle organ som driftsstyret, samt gjennomføring av brukerundersøkelser.
Rektorene opplever en endring av sitt arbeid, de blir målt på resultater og får tett oppfølging fra nivået over seg. Antall tester og undersøkelser har økt de siste årene, og rektorene opplever at det er vanskelig å ha oversikt over alle tester og undersøkelser som skal gjennomføres.
På skolenivå uttrykker rektorene at de opplever økt kontroll og oppfølging på resultater av forskjellig tester og undersøkelser i forhold til satsingsområder. Konkurransemomentet kommer inn med bakgrunn i stykkprisfinansiering av elever ”pengene følger eleven” – prinsippet, hvor rektorene ønsker å profilere skolene for å oppnå økt elevsøkning. Offentliggjøring av resultater bidrar til å øke fokus på konkurransen mellom skolene.
Ledelse
Rektorene uttrykker at de har større fokus på læringsutbytte (resultatorientering) nå enn tidligere. De uttrykker seg positivt om deler av forandringen som skjer på skolenivå. Dette gjelder spesielt i forhold til systematikken i eget arbeid med å forbedre læringsresultatene. Resultatfokuseringen har gitt lederne større legitimitet til å arbeide målrettet med personalet.
Gjennom måten barneskolerektorene uttrykker seg på, synes de å ha en mer involverende og støttende, relasjonell ledelsesform enn ungdomskolerektorene i vårt utvalg. Ungdomsskolerektorene legger vekt på tydelighet i sin lederstil i tråd med begrepet strategisk ledelse. Barneskolerektorene synes å ha fått en sterkere bevissthet om strategisk ledelse i forhold til resultatoppnåelse, som en følge av de endringer som har foregått.
Medarbeidersamtaler har blitt et viktig styringsverktøy for rektorene. I medarbeidersamtalene er resultater og måloppnåelse i forhold til satsningsområder tema, men innholdet blir uttrykt noe forskjellig. Barneskolerektorene har et større fokus på utviklingsmuligheter og prosesser, mens ungdomsskolerektorene ser ut til å ha fokus på forbedring av resultater.
Alle rektorene gir uttrykk for at alt arbeid med vurdering er svært tidkrevende. Rektorene opplever en voksende mengde administrativt arbeid generelt som stjeler tid fra det å utøve pedagogisk ledelse.
Medias eksponering av resultater har ført til at rektorene på en helt annen måte enn tidligere må stå til ansvar offentlig. Vi ser også at skolene på eget initiativ bruker media til å få positiv omtale av skolen.
Ansvarliggjøring
Nye vurderingssystemer har ført til en økt ansvarliggjøring, og rektorene opplever mer kontroll. Den ytre kontrollen er med på å disiplinere arbeidet innad i skolen i forhold til måloppnåelse. Vi ser en forskjell mellom skolene i vår studie når det gjelder foreldrenes forventninger og krav. Skolene med lave foreldre forventninger har opplevd større endringer etter innføring av nye vurderingssystemer. Den resultatorienterte ansvarsplikten har blitt mye tydeligere.
Skolelederes mulighet for kontroll
Rektorene uttrykte på direkte spørsmål ikke særlig bekymring knyttet til sin mulighet for kontroll. De ser det samtidig som en naturlig del av sin lederrolle å bli ansvarliggjort for organisasjonens oppdrag, og er villige til å ta personlige konsekvenser i forhold til dette. Det fremkommer i intervjuene at de synes at det er problematisk med kontroll i forhold til f. eks lærernes kvalifikasjoner og tilsettingsforhold, tid som rammefaktor, elevinntak, ressurstildeling og uforutsigbarhet i forhold til pålagte oppgaver.