Skoleeier som aktør i utvikling av skolen : en studie av to kommuner

Abstract

Denne mastergradsoppgavens tema er skoleeiers ledelse av utvikling i skolen. Problemstillingen vi ønsker å belyse er: •Bidrar skoleeiers ledelse av skolen til læring og utvikling i skolen? Studien er tilknyttet det internasjonale forskningsprosjektet ASAPs ”Room to move – What school owners can do”.

Studien er basert på intervjuer i 2 kommuner. Gjennom intervjuene har vi ønsket å få fram hvordan skoleeiere selv beskriver og begrunner sine tiltak og strategier for å bidra til utvikling. Det er benyttet to metodologiske tilnærminger i det undersøkende arbeidet; intervju og dokumentanalyse. Ved siden av intervju, er et utvalg av statlige dokumenter analysert for å klarlegge skoleeiers oppdrag. Det ga grunnlag for utforming av problemstillingen og for å gi fokus i intervjuene. Kommunale dokumenter ga både forhåndskunnskap om kommunene og fungerte som utfyllende informasjon av gruppeintervjuene.

Teorigrunnlaget i studien er både sentrale styringsdokumenter, teorier som belyser utviklingstrekk i styring av offentlig sektor og teorier om ledelse. Når det gjelder ledelsesteorier legger vi til grunn teorier som tar utgangspunkt i at ledelse forstås som å lede læringsprosesser.

I analysen av kommunene har vi valgt en fordyping omkring tre perspektiv: •Har skoleeiers ledelse hovedfokus på utvikling eller kontroll? •Har skoleeiers ledelse en individuell eller kollektiv tilnærming? •Preges skoleeiers ledelse av kjennetegn på ledelse i en lærende organisasjon?

Resultatet av analysen har vi synliggjort i en korsmodell. Denne viser at skoleeiers ledelse har to ulike tyngdepunkt. Hovedpreget er en individuelt fokusert og kontrollorientert tilnærming, men vi ser også preg av et kollektivt og utviklingsorientert perspektiv.

Hovedfunn i empirien er altså at skoleeiers ledelse i de to utvalgte kommunene har noen elementer som motvirker læring og utvikling og andre som bidrar til dette. Hovedmotsetningene vil være mellom en streng mål- og resultatorientering med vekt på kontraktstyring og en ledelse preget av dialogbasert utvikling. Hvilke konsekvenser får dette for om skoleeiers ledelse samlet sett bidrar til læring og utvikling?

I drøftingen viser vi at ulike forskere vil gi ulike svar på dette. Enkelte vil hevde at dette gir en ledelse som er så motsetningsfylt at den vil framstå som lite helhetlig og miste legitimitet og dermed i mindre grad kunne bidra til utvikling. Andre vil si at en dialogbasert skoleutvikling kan supplere en kontraktstyring og altså eksistere parallelt med denne og bidra til læring og utvikling.

Vår konklusjon er at for å bidra til læring og utvikling må skoleeier være oppmerksom på dilemmaene i ulike styringssignaler og tilstrebe at ledelsen på tross av dette, framstår som mest mulig helhetlig.

Vi mener at for å få til dette må skoleeier legge to sentrale premisser til grunn for sin ledelse av skolen: Skoleeier må ha utvikling som sin hensikt og dialog som sin kommunikasjonsform.

Det sentrale i skoleeiers ledelse blir derfor etter vår mening å legge til rette for samhandlingsarenaer der skoleeier og rektorene møtes, der ledelse av skoleutvikling settes på dagsorden, der samhandlingen preges av dialog og læring og der beslutninger om visjoner, mål og veivalg gjøres i fellesskap.