Abstract
Mitt generelle formål med studien er å sette fokus på skoleledernes ansvar og betydning for elevenes resultater, spesielt i forhold til elevenes grunnleggende ferdigheter i regning. Spesielt er jeg opptatt av hvordan rektorene tar ansvaret, og om de fokuserer på grunnleggende ferdigheter i regning. Mitt forskningsproblem dreier seg om skoleledere følger opp og eventuelt gjør endringer når elevenes grunnleggende ferdigheter ikke er gode nok.
Jeg har valgt å foreta en spørreundersøkelse til rektorene i en utvalgt kommune. For å besvare problemstillingen og forskerspørsmålene har jeg valgt å presentere og drøfte materialet fra undersøkelsen i 5 hovedområder; 1. Rektorenes opplevelse av elevenes resultater, 2. Hvordan rektorene oppfatter hvor ansvaret er plassert i forhold til elevens resultater. 3. Hvilket bilde rektorene gir av årsakene til elevenes resultater. 4. Hvordan rektorene følger opp elevenes resultater og hvilke tiltak som settes inn. 5. Rektorenes kompetanse og egne erfaringer.
Med utgangspunkt i styringsdokumenter og hva forskere sier, i forhold til hvor viktig skolelederne er for elevenes resultater, har jeg valgt ut aktuelle begreper og perspektiv på ledelse. Aktuelle begrep er; grunnleggende ferdigheter, ansvarliggjøring/accountability, ettergivenhet, læringstrykk, lærende organisasjoner og praksisfellesskap. I forhold til ledelse har jeg valgt å trekke inn ledelse i ulike perspektiv; strukturelt, relasjonelt, distribuert og dialogperspektiv. Jeg trekker også inn hva forskere sier om hva som kjennetegner gode skoler.
Informantene gir inntrykk av at de mener at elevene har relativt gode grunnleggende ferdigheter i regning. Dette er noe overraskende i forhold til kommunenes faktiske resultater og den satsingen som er tydeliggjort gjennom kommunens kvalitetsplan for barn og unge. Rektorenes svar i forhold til hva som er årsaken til at resultatene ikke er bedre, er noe uventet. Helhetsbildet gir i stor grad inntrykk av at det er for dårlige oppfølging av foresatte og elevens motivasjon som er de viktigste årsakene. Dette på tross av at det kommer fram at de mener at faglig kompetente lærere har mye å si for elevenes resultater. I forhold til strukturelle/ organisatoriske forhold som timeplan, er det stor enighet at dette har mye å si for elevenes resultater.
I forhold til ansvaret rektorene er pålagt for elevenes resultater virker det som at de i stor grad er enig i at de har ansvaret, men de trekker inn andre aktører på skolen. Dette kan sees som et tegn på distribuert ledelse hvor perspektivet er flyttet fra den formelle leder og ut i organisasjonen. Både i forhold til hvordan rektorene samhandler med personalet og hvordan resultater er på agendaen både på personalmøter og i medarbeidersamtaler, kan det pekes på at rektorene har et relasjonelt perspektiv på sin ledelse.
I forhold til tiltak er det tydelig at rektorene har grepet fatt i temaet både felles i personalet og i medarbeidersamtaler med den enkelte. Totalt sett er mitt inntrykk at temaet grunnleggende ferdigheter er på dagsorden i kommunen og at det foreligger et potensiale for utvikling i forhold til resultater. Hva som er årsaken til at resultatene er for dårlig og hvilke tiltak som skal til trengs det sannsynligvis et nærmere arbeid rundt. Områder som sannsynligvis bør gripes fatt i, er tegn på rektorenes ettergivenhet i forhold til lærerne og institusjonell svikt. Både på kommunalt nivå i forhold til den enkelte rektor og på skolenivå i forhold til de enkelte lærene, blir det viktig å se på rutiner for ansvaliggjøring og oppfølging når resultatene er for dårlige. Det blir viktig å se nærmere på hvilke faktorer som kan forklare at resultatene ikke er gode nok. Spesielt i forhold til hva forskning sier er viktige faktorer.