Abstract
Tittelen på studien er «Skoler i rødt, gult og grønt. Om PULS og ansvarsformer i skolen.» Hovedproblem-stillingen for studien er å beskrive og drøfte hvilke ansvarsformer som kommer til uttrykk i skoleeiers og skoleleders forventning til PULS (Pedagogisk Utviklings- og Læringsspeil) som verktøy for styring og utvikling. Følgende forskningsspørsmål ligger til grunn: Hvordan er PULS ment å bli brukt som et verktøy for utvikling og styring? På hvilken måte forventes PULS å bidra til ansvarliggjøring av skoleledelse? Hvordan balanseres hensynet mellom ansvarlighet og ansvarliggjøring i bruken av PULS som utviklings- og styrings-verktøy? På hvilken måte forventes PULS å bidra til innsyn i og kontroll av skolens virksomhet? I min studie har jeg brukt PULS til å beskrive og analysere hvilke ansvarsformer som kommer til uttrykk hos skoleeier og skole-leder når resultatstyring er i fokus. Hensikten med studien har vært å studere nærmere begrunnelser og formål med å ta i bruk PULS som utgangspunkt for skoleutvikling. Hvilke forventninger har de impliserte aktørene til bruk og virkninger av PULS? Og videre: hvilke styrings- og ansvarsformer iverksettes med PULS? Dette siste spørsmålet drøftes med utgangspunkt i erfaringer med pilotering av verktøyet. Målet for studien har vært å sette søkelys på hva et verktøy som PULS gjør med skoleeier- og skoleledernivå med tanke på skoleutvikling, resultatstyring og former for ansvar. Problemstillingen har teoretisk blitt belyst ut fra det Amanda Sinclair (1995) kaller for accountability som i denne studien omhandler hvordan skoler ansvarliggjøres gjennom resultater. Begrepene «accountability» og «responsibility» som på norsk kan betegnes som hhv «ansvarliggjøring» og «ansvarlighet» er gjennomgående i hele studien. Empirien fra informantene i denne studien viser i hvor stor grad det uttales balanse mellom disse. Accountability er satt inn i en norsk sammenheng der styring og utvikling har vært hovedanliggende. Studien er basert på en kvalitativ undersøkelse der det har blitt avholdt intervjuer med tre aktører som representerer hvert sitt nivå i skolesammenheng: en informant som representant for utvikling av verktøyet, en informant som representant for skoleeiernivået og en informant som representant for skole-ledernivået. Jeg viser til ulike forskningsrapporter som sier noe om iverksettelsen av Kunnskapsløftet og utfordringen med å få det nasjonale NKVS (Nasjonalt Kvalitetsvurderingssystem) til å være et helhetlig og sammenkoblet system for vurdering og evaluering av en skoles virksomhet og resultater. Utfordringene som det vises til i forskningsrapportene angår de forskningsspørsmålene jeg vektlegger i oppgaven, som retter et søkelys mot PULS som et verktøy for utvikling og styring i arbeid med Kunnskapsløftet. Slik jeg ser det, gir verktøyet en mulighet til å se på både regel-, innholds-, resultat- og målstyring under ett, eller som likeverdige innfallsvinkler til skoleutvikling, slik at det kan tenkes både det som betegnes som responsibility (ansvar i betydning for-pliktelse) og accountability (ansvar i betydning av «regnskapsplikt» eller «ansvarliggjøring»). Resultatene fra min studie kan derfor tenkes å bli brukt i forbindelse med videre utvikling av det digitale verktøyet PULS og muligens også som et bakteppe for hvordan opplevelser fra ulike aktører kan påvirke utviklingen av et verktøy som PULS. Konklusjonen min viser at det er hensiktsmessig å ta i bruk et digitalt verktøy som PULS, men at det er for tidlig i implementeringen til å si noe om hvorvidt verktøyet vil bidra til store endringer i forståelsen av ulike ansvarsformer og endret fokus på skoleutvikling og involvering av ulike aktører. En sentral utfordring har vært at verktøyet PULS har vært under utvikling hele perioden studien min har pågått.