Tilbakemeldingskultur : En kvalitativ undersøkelse av tilbakemeldingskultur mellom ledere og lærere i skolen.

Abstract

I denne oppgaven belyser jeg tilbakemeldingskultur mellom ledere og lærere i skolen. Begrepene tilbakemelding og tilbakemeldingskultur har de siste årene vært benyttet både i undersøkelser og dokumenter om skolen, men det er likevel et område hvor det eksisterer lite forskning. Nettopp derfor synes jeg det er et interessant område å undersøke nærmere. Jeg mener også det er et viktig område for vår forståelse av ledelse og skoleutvikling. Derfor handler denne oppgaven om tilbakemelding mellom ledere og lærere. Oppgavens problemstilling lyder som følger: Hvordan kan vi forstå tilbakemeldingskultur i skolen og hva slags tilbakemeldingskultur finnes mellom skoleledere og lærere? For å belyse problemstillingen har jeg benyttet følgende forskningsspørsmål: • Hvilke systematiske tilbakemeldinger finnes mellom skoleledere og lærere? • Hvilke ønsker har lærere for tilbakemelding fra skoleleder? • Hvordan erfarer lærere å få tilbakemelding fra skoleleder? Datamaterialet i oppgaven er knyttet til FIRE-prosjektet og består av halvplanlagte, formelle intervjuer med rektorer og lærergrupper på seks skoler i forskjellige landsdeler. De seks skolene representerer både grunnskoler og videregående skoler. Datamaterialet i oppgaven er altså kvalitativt og jeg har valgt en fenomenologisk tilnærming. Det teoretiske rammeverket fokuserer på tilbakemelding som er det sentrale begrepet i problemstillingen. Begrepet er komplekst og i forhold til tilbakemelding i skolen er kommunikasjon og veiledning viktige elementer jeg vil omtale. Her støtter jeg meg på Stålsett (2006), Håkonsen (1998) og Spurkeland (2005). For å ivareta aspektet rundt dialogen i tilbakemelding har jeg valgt å benytte Dysthe (1997). Videre benytter jeg organisasjonsteori, med fokus på Schein (1985), Berg (2011) og Bang (2000) for å forstå begrepet tilbakemeldingskultur. Med utgangspunkt i dette utvikler jeg en definisjon på tilbakemeldingskultur før jeg, for å ta vare på tilbakemeldingens relasjonelle aspekt og oppgavens ledelsesaspekt, ser nærmere på pedagogisk ledelse i et relasjonelt perspektiv. Her støtter jeg meg i hovedsak på Wadel (1997), Møller (2007) og Dysthe (1997). Når jeg presenterer de empiriske funnene og sammenfatter disse har jeg brukt forskningsspørsmålene som ramme. I drøftingsdelen diskuterer jeg de empiriske funnene i lys av den teoretiske begrepsutviklingen i kapittel 2. Denne delen er delt i to med utgangspunkt i den todelte problemstillingen. Først tar jeg for meg tilbakemeldingskultur mellom ledere og lærere, hvilke offentlige føringer som er til stede og hva empirien viser. Dette utgjør i de fleste tilfellene en ikke ubetydelig forskjell og jeg viser mulige grunner for denne ulikheten. Videre ser jeg på hvordan skolenes kultur har sammenheng med i hvilken grad og hvordan tilbakemelding benyttes. Her kommer jeg også innom andre faktorer som for eksempel tid i forhold til skoleleders mulighet for å gi lærerne tilbakemeldinger. I oppgavens avslutning oppsummerer jeg funn og konkluderer med at selv om det er forskjeller mellom skolene, er tilbakemeldingskulturen i skolen lite utviklet når det gjelder Videre ser jeg på implikasjoner for ledelse og mulige veier videre for skolene i arbeidet med å skape en bedre tilbakemeldingskultur mellom skoleledere og lærere. Til slutt peker jeg på behovet for videre forskning innenfor emnet.