Nasjonale prøver som grunnlag for skoleutvikling og kontroll

Abstract

I løpet av de siste tiårene har det vært et økende fokus på læringsutbytte og resultatmåling i skolen. I 1988 kom OECD med en rapport der de stilte spørsmål om hvordan norske myndigheter kan sikre god kvalitet i et system som var så desentralisert. Fra vårt ståsted kan det synes som om OECD sin rapport fra 1988 markerte starten på et systemskifte som blant annet satte i gang en rekke utredninger og utvalg som skulle se på elevenes læringsutbytte og kvaliteten i utdanningssystemet vårt. Intensjonen var at ulike styringsdokument, som NOU- rapporter, Stortingsmeldinger, forskrifter, lærerplaner og et nasjonalt vurderingssystem skulle kommekjølvannet av denne rapporten. Disse skulle til sammen utgjøre en viktig del av utviklingen mot den skolehverdagen vi ser i dag, der målstyring, kvalitet og resultat vektlegges og har stor betydning. På bakgrunn av denne vektleggingen har det kommet en rekke styringsverktøy som for eksempel nasjonale prøver. Omtrent samtidig så man en ny styringsideologi kalt New Public Management vokse frem, der man prøvde å overføre styringsformer fra næringslivet og inn i det i det offentlige. En av de viktigste tradisjonene innenfor dette var prinsippet om målstyring og ansvarlighet eller accountability. I begrepene ansvarlighet eller accountability ligger det at man blir stilt ansvar for de resultatene man har, og man skal stå til ansvar for om man har forvaltet ressursene man på en fornuftlig måte. Kvalitetsutvalget (2002, 2003) ledet av Astrid Søgnen kom frem til at den beste måten å måle elevenes læringsresultat var nasjonale prøver, men var opptatt av at til grunn for det de kaller resultatkvalitet ligger strukturkvalitet og prosesskvalitet. Datainnsamlingen, som er intervjuer av seks rektorer i grunnskolen i Norge, er gjort innenfor FIRE-prosjektet. Dette prosjektet har hatt til hensikt å evaluere Kunnskapsløftet, med fokus på å spore endringer i skolenes jobbing med de grunnleggende ferdighetene og vurdering som verktøy når det gjelder kvalitetssikring og utvikling. Prosjektet har vært et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og NIFU. Som studenter ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UIO var vi med på å samle inn data våren 2010. Vi har ut fra vår problemstilling valgt å analysere intervjuene til seks rektorer i grunnskolen. Vi har undersøkt rektorenes beskrivelser av arbeidet med resultatene fra de nasjonale prøvene og analysert dette i lys av kvalitetsbegrepene struktur-, prosess- og resultatkvalitet. Innledningsvis i oppgaven redegjør vi politiske styringsdokumenter og hvordan disse beskriver jobbing med resultat og kvalitet i skolen. Videre har vi i analysen presentert empiriske funn med forankring i kategorier som vi har utviklet med utgangspunkt i en modell fra Leithwood og Riehl.(2003). Deretter har vi analysert funnene tematisk, og til slutt har vi en oppsummerende drøfting som munner ut i en konklusjon som et svar på vår problemstilling. De teoretiske perspektivene vi har valgt å ta for oss er Trond Fevolden og Sølvi Lillejord (2005) sin forståelse av kvalitetsbegrepene struktur-. prosess- og resultatkvalitet. De har utviklet en modell som illustrerer at disse begrepene står i en hierarkisk relasjon til hverandre. Det vil si at de vil påvirke hverandre i den forstand at til grunn for resultatkvaliteten ligger struktur- og prosesskvalitet. For å kunne se dette i relasjon med føringene i de politiske styringsdokumentene, der ansvarsstyring er sentralt som styringsstrategi, bygger vi på forskning som er gjennomført av Jennifer O`Day, Jorunn Møller og Eyvind Elstad og Gjert Langfeldt som belyser ansvarsstyring som fenomen. For å knytte dette igjen sammen med skoleutvikling og skoleledelse har vi benyttet oss av teori fra Knut Roald og Jorunn Møller. Vi har hatt som må å belyse spenningene som ligger i formålet med de nasjonale prøvene. Et av formålene med prøvene er at informasjonen fra disse skal brukes som grunnlag for skoleutvikling, mens den andre dimensjonen ligger på kontroll fra myndighetenes side. Våre funn kan tyde på at rektorene vi har intervjuet i liten grad bruker prøvene som grunnlag for skoleutvikling, men at man har mer fokus på rapportering av resultat og igangsetting av tiltak som er lett å måle i forhold til kontrolldimensjonen.